Vilhelm I av England
konge av England fra 1066 til 1087 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vilhelm Erobreren (Vilhelm I av England, hertug Vilhelm II av Normandie, Vilhelm bastarden, fransk navn Guillaume (le Conquérant), engelsk William (the Conqueror), tysk/eldre norsk skrivemåte Wilhelm) (født ca. 1027, død 9. september 1087) var konge av England fra 1066 til sin død.
Vilhelm I Erobreren Konge av England | |||
---|---|---|---|
Født | Guillaume ca. 1027 Falaise (Hertugdømmet Normandie)[1] | ||
Død | 9. sep. 1087[1] St. Gervais klosteret utenfor Rouen | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Matilda av Flandern | ||
Far | Robert I av Normandie[2] | ||
Mor | Herleva[2] | ||
Søsken | Odo av Bayeux Robert av Mortain Adelaide av Normandie[2] | ||
Barn | Robert II av Normandie Vilhelm II av England Adela av Blois Henrik I av England | ||
Gravlagt | Abbey of Saint-Étienne, Caen | ||
Annet navn | Guillaume/William | ||
Regjeringstid | 25. desember 1066 - 9. september 1087 | ||
Vilhelm var utenomekteskapelig sønn av Robert, hertug av Normandie, og garverdatteren Herleva. Vilhelm ble født i Falaise i Normandie. Han erobret Englands krone ved å beseire Harald II av England i slaget ved Hastings i 1066, og ble dermed den første normanniske konge av England. Det finnes ikke noe autentisk bilde av ham; den vanlige avbildningen med rustning oppsto flere århundrer senere.
Han var en etterkommer av den norske vikingen Gange-Rolv, som ifølge Snorre ble utropt til hertug av Normandie på Harald Hårfagres tid. Navnet på dette området skal være avledet av ordet "nordmann".