Sesongavhengig depresjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sesongavhengig depresjon (SAD)[1], også kjent som vinterdepresjon, er en stemningslidelse der personer som har en ellers normal psykisk helse i løpet av mesteparten av året opplever depressive symptomer i vinterhalvåret eller, sjeldnere, om sommeren,[2] våren eller høsten, år etter år. I Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) er ikke SAD klassifisert som en egen stemningslidelse, men som en «spesifisering av depressiv lidelse».[3]
Sesongavhengig depresjon | |||
---|---|---|---|
Også kalt | vinterdepresjon | ||
Område(r) | Psykiatri, klinisk psykologi | ||
Symptom(er) |
| ||
Årsak(er) | Vitamin D mangle
Mangle på lys melatonin overdose. | ||
Forebygging | Vitamin D tilskudd Lys terapi | ||
Hyppighet | 1 av 10 personer | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | F33 | ||
MeSH | D016574 |
National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»[4] Dersom tilstanden oppstår om sommeren, blir den ofte kalt omvendt sesongavhengig depresjon, og kan også omfatte forsterket angst.[5] Det har blitt anslått at 1,5 til 9% av alle voksne i USA har SAD.[6]
Det finnes mange forskjellige behandlinger for klassisk SAD (vinterdepresjon). Blant disse er lysbehandling med sollys eller sterkt lys, antidepressiva, kognitiv atferdsterapi, ionisert luft innendørs,[7] og tilskudd av hormonet melatonin gitt ved riktig tidspunkt.[8]