Vitenskap

metode for anskaffelse av objektiv kunnskap / From Wikipedia, the free encyclopedia

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås. Moderne vitenskap deles ofte i naturvitenskap, som er studiet av den materielle verden, samfunnsvitenskap, som studerer folk og samfunn, og formell vitenskap, som logikk og matematikk.[1] De formelle vitenskapene regnes ikke alltid med ettersom de er basert på en metodikk som ikke baserer seg på empiri (erfaring) og observasjoner. Fagfelt som bruker vitenskap, som medisin eller ingeniørfag, regnes som anvendt vitenskap.

Vitenskapelig_metode.png
Vitenskap er et systematisk og kritisk studium for å oppnå erkjennelse og innsikt. Figuren viser stegene i den naturvitenskapelige metoden som prøver å beskrive, tolke og forklare observerte fenomener på en objektiv, testbar måte og som er åpen for endring, for å skaffe kunnskap om verden.

Vitenskap bygger på ideen om at verden kan forstås ved hjelp av en kombinasjon av rasjonelle og empiriske framgangsmåter, og har vært beskrevet som «en kreativ prosess som handler om å frembringe ideer og resonnementer, mens forskning omfatter datainnsamling, analyse og publikasjon».[2]

Fra antikken og frem til 1800-tallet var filosofi og vitenskap knyttet sammen, og forskere innen astronomi, fysikk eller medisin ble kalt naturfilosofer.

Araberen Ibn al-Haitham (965–1040) arbeidet med optikk, og la grunnlaget for den vitenskapelige metoden gjennom sine systematiske eksperimenter.[3]

På 1600- og 1700-tallet ønsket stadig flere å formulere viten i form av fysiske lover. På 1800-tallet ble vitenskap mer og mer assosiert med metodikken man brukte i studier av verden, og fagfelt som biologi, kjemi og fysikk fant sin moderne form. Termer som «forsker» og «vitenskapelige miljø» oppstod,[4] og frem mot 1900-tallet fikk vitenskap gradvis mer prestisje og økt betydning og påvirkning i forhold til flere deler av samfunnet og kulturen.[5] Store forskningsprogrammer som Manhattanprosjektet og Apollo-programmet ble svært viktige for den geopolitiske situasjonen i etterkrigstiden. [6]