Zemene Mesafint
From Wikipedia, the free encyclopedia
Zemene Mesafint (transkribert ge'ez: zamana masāfint, moderne ge'ez zemene mesāfint, oversatt som Dommernes tidsalder, Prinsenes tidsalder e.l. etter Dommernes bok) var en periode i etiopisk historie som var preget av isolasjon og konflikter mellom krigsherrer, hvor keiseren hadde liten reel makt, stort sett bare over byen Gondar, og hvor både kulturen og samfunnet i Etiopia stagnerte.
Motsetninger mellom religioner (særlig mellom etiopisk-ortodokse kristne og muslimer, og også innenfor den etiopiske kirke), språkgrupper (oromo og amharisk) og nasjonaliteter som hadde levd sammen i riket for hundrevis av år (agaw, amhara, shewa og tigray-tigrinya, i tillegg til oromo-nykommerne) ble brukt som motivasjon av krigsherrer for å krige med hverandre.