«Ohne mich»-bevegelsen

«Ohne mich»-bevegelsen (norsk: «Uten meg»-bevegelsen) var en pasifistisk bevegelse i Vest-Tyskland etter avslutningen av den andre verdenskrig i 1945. Talemåten «Uten meg!» ble uttrykk for en negativ holdning, særlig blant unge tyskere etter andre verdenskrig, til å være soldat og bære våpen. Konkret oppsto bevegelsen som en protest mot en remilitarisering av Tyskland. Bevegelsens levetid regnes fra 1949 til 1955, og at den nådde sitt høydepunkt i perioden 1950 til 1953.^[1][2][3]

Det vil Eisenhower (Das will Eisenhower). Plakattekst foran utstilling i en gate i Berlin, januar 1951.

I en meningsmåling i 1950 ble det i Tyskland stilt spørsmålet om det ville være «riktig» «igjen å bli soldat, eller at Deres mann eller sønn blir soldat». Av de spurte svarte 74,6 % «nei» og bare 6,9 % ubetinget «ja». Omtrent 11 % svarte at de under bestemte vilkår ville være villig til å gjøre tjeneste i forsvaret av landet. Et halvt år etter rundspørringen brøt Koreakrigen løs, og 53 % av befolkningen i delstaten Brandenburg fryktet en tredje verdenskrig. Men selv i denne perioden lå avvisningen av militærtjeneste jevnt på 70 %.^[2]