Årsutstillingen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Årsutstillingen (etablert i 1975) er en årlig utstilling som er Norges største markering av samtidskunsthåndverk- og materialbasert kunst. Utstillingen finner sted hver høst, og arrangeres av Norske Kunsthåndverkere i samarbeid med et kunstmuseum. Utstillingen er juryert på grunnlag av fri innsendelse.
Juryering
Juryen består av tre kunsthåndverkere med ulik faglig bakgrunn oppnevnt av Norske Kunsthåndverkeres landsmøte, i tillegg til en fagrepresentant fra kunstmuseet.
Historikk
Årsutstillingene er en viktig del av Norske Kunsthåndverkeres formidlingsarbeid. Den første årsutstillingen ble arrangert i 1975.
Bakgrunn
Fra 1965, eksisterte en årlig sommerutstilling med tittelen «Norsk Brukskunst 19…» ved Maihaugen. Fra 1969 ble den årlige mønstringen også vist på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim om høsten.[1]
Kunstneraksjonen i 1974 skapte begrepet «kunstnerstyrt formidling». Dette var viktig for å opprette den første faste utstillingen for kunsthåndverkerne året etter.[1]
Utvikling
Den årlige mønstringen har endret seg over tid. I perioden 1975–1985 var Årsutstillingen desentralisert. Tanken var å synliggjøre mest mulig kunsthåndverkere med utstillinger i forskjellige landsdeler. Deretter ble den sentralisert i 1986–1993 og vist fast på Kunstindustrimuseet i Oslo (som senere ble en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design). Fra 1994 til 2000 ambulerte Årsutstillingen mellom de tre kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim. Mellom 2002 og 2008 ble den kalt «Triennalen», i 2009 ble den kalt «Utstillingen 09 – Kunsthåndverk» i 2009, og fra 2010 til 2016 var tittelen «Kunsthåndverk».
Fra 2017 har den blitt kalt «Årsutstillingen», og vises (per 2024) ved kunstmuseer over hele landet.[1][2]
Liste over visningssteder
| År | Visningssted |
| 1975 | Lillehammer, Maihaugen |
| 1976 | Kristiansand, Christiansholm festning |
| 1977 | Bergen, Vestlandske Kunstindustrimuseum (dagens KODE 1) |
| 1978 | Trondheim, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum |
| 1979 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1980 | Skien, Ibsenhuset |
| 1981 | Tromsø, Tromsø Kunstforening |
| 1982 | Kristiansand, Christianssands Kunstforening |
| 1983 | Hamar, Maihaugen |
| 1984 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1985 | Jæren, Hå gamle prestegård |
| 1986 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1987 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1988 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1989 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1990 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1991 | Ingen |
| 1992 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1993 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1994 | Bergen, Vestlandske Kunstindustrimuseum (dagens KODE 1) |
| 1995 | Trondheim, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum |
| 1996 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 1997 | Bergen, Vestlandske Kunstindustrimuseum (dagens KODE 1) |
| 1998 | Trondheim, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum |
| 1999 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 2000 | Bergen, Vestlandske Kunstindustrimuseum (dagens KODE 1) |
| 2001 | Ingen |
| 2002 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 2003 | Oslo, Vigelandsmuseet |
| 2004 | Oslo, Kunstindustrimuseet (dagens Nasjonalmuseet) |
| 2005 | Ingen |
| 2006 | Oslo, Oslo Kunstforening og SOFT Galleri |
| 2007 | Oslo, Nasjonalmuseet |
| 2008 | Trondheim, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (videre til Galleri Norsu, Helsinki) |
| 2009 | Oslo, Nasjonalmuseet |
| 2010 | Oslo, Nasjonalmuseet |
| 2011 | Oslo, Nasjonalmuseet |
| 2012 | Oslo, Nasjonalmuseet |
| 2013 | Oslo, Nasjonalmuseet |
| 2014 | Bergen, KODE |
| 2015 | Oslo, Nasjonalmuseet[3] |
| 2016 | Fredrikstad, Østfold Kunstsenter og Hydrogenfabrikken[4] |
| 2017 | Trondheim, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum[5] |
| 2018 | Fredrikstad, Østfold Kunstsenter og Hydrogenfabrikken[6] |
| 2019 | Bergen, KODE 1[7] |
| 2020 | Tromsø, Nordnorsk Kunstmuseum[8] |
| 2021 | Kristiansand, Sørlandets Kunstmuseum[9] |
| 2022 | Drammen, Drammens museum[10] |
| 2023 | Oslo, Nasjonalmuseet[11] |
| 2024 | Trondheim, Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K)[12] |
Remove ads
Priser
Kunsthåndverkprisen
Utdypende artikkel: Kunsthåndverkprisen
Kunsthåndverkprisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond tildeles kunstneren bak det verket som juryen anser som det mest markante på Årsutstillingen. Første Kunsthåndverkpris ble tildelt i 1986 til Lillian Dahle.
Finn Erik Alsos’ minnepris
Finn Erik Alsos’ minnepris har navn etter keramikeren Finn Alsos (1946–2015), som testamenterte deler av sitt bo til foreningen Norske kunsthåndverkere.[13][14] Prisen går til kunstneren bak et verk i Årsutstillingen som markerer en særlig nyskapende og kvalitetsmessig sterk utvikling i vedkommendes eget kunstnerskap og/eller i fagfelt for øvrig. Mottakere:
| År | Navn |
| 2018 | Sidsel Hanum |
| 2019 | Vidar Koksvik |
| 2020 | Sofia Karyofilis |
| 2021 | Heidi Bjørgan[15] |
| 2022 | Astrid Sleire[16] |
| 2023 | Felieke van der Leest[17] |
Debutantpris
Norske Kunsthåndverkeres debutantpris tildeles en kunstner som ikke tidligere har deltatt i Årsutstillingen. Prisen skal gå til det debutantverket i utstillingen som juryen mener står sterkest med hensyn til kunstnerisk kvalitet og samtidsrelevans. Mottakere:
| År | Navn |
| 2017 | Ahmed Umar |
| 2018 | Helle Høeg-Voldstad |
| 2019 | Veslemøy Lilleengen |
| 2020 | Linda Morell |
| 2021 | Monika Mørck[15] |
| 2022 | Masoud Alireza[16] |
| 2023 | Corinna Thornton[17] |
Se også
Litteratur
- Jan-Lauritz Opstad, «Det beste blant samtidens kunsthåndverk: Årsutstillingen 40 år», Kampen med materialitet 1975–2015, Norske Kunsthåndverkeres i 40 år, red. André Gali, 2015, s. 70-89.
- «Arkiv», Kampen med materialitet 1975–2015, Norske Kunsthåndverkeres i 40 år, red. André Gali, 2015, s. 108-109.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads