Édouard Manet

Édouard Manet (født 23. januar 1832 i Paris, død 30. april 1883 i Paris) var en fransk maler. Han var en markant kunstner i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes blant den kunstneriske modernismens tidligste profiler.

Édouard Manet
Født		23. jan. 1832[1][2][3][4] tidligere 10. arrondissement i Paris[5][3][6]
Død		30. apr. 1883[7][8][1][9] (51 år) 8. arrondissement[10] Paris[11]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, illustratør, litograf, bygningstegner, tegner, billedkunstner, kunstner
Utdannet ved		Collège-lycée Jacques-Decour
Ektefelle		Suzanne Manet (1863–1883)[12]
Far		Auguste Manet
Mor		Eugénie-Désirée Fournier
Søsken		Gustave Manet Eugène Manet
Barn		Léon Koelin-Leenhoff
Nasjonalitet		Frankrike[13][14][15][16]
Gravlagt		Cimetière de Passy
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen (1882–; gitt av: Antonin Proust)[17]
Aktive år		1859–1882
Felt		malerkunst
Elev av		Thomas Couture, Auguste Marie Boulard
Periode		Impresjonisme[18]
Kjente verk		The Fif, Street Singer, Lola de Valence, Luncheon on the Grass, Olympia
Inspirert av		Thomas Couture
Signatur
Édouard Manet på Commons

Édouard Manet i en litografi av Edgar Degas ca. 1861

Édouard Manet, «Frokost i det grønne» (1862-1863). Musée d'Orsay, Paris.

Livsløp

Manet ble født i Paris i en velstående familie. Hans far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre. Faren ga da etter, slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier, der han var fra 1849 til 1856.^[19] Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.

I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.

Karriere

«Nana», 1877

Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Diego Velázquez, Frans Hals og Francisco Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Det begynte i 1862, med «Konsert I Tuileriene». Dette var hans første samtidsmaleri.

Disse samtidsmotivene var også noe som skulle komme til å karakterisere de senere impresjonisters kunst som helhet. Han var en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig lagt til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk. I tillegg var modellene gjenkjennelige. Derimot viste «Nana» en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på.

Forhold til impresjonistene

Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstnere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.^[20]

Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» («Un bar aux Folies-Bergère») fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manets urbane side i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.

Museer

Manets arbeider finnes i mange museer, blant annet:

• National Gallery i London
• Courtauld Gallery i London
• Solomon R. Guggenheim Museum og Metropolitan Museum of Art i New York City
• Eremitasjen i Sankt-Petersburg
• J. Paul Getty Museum i Los Angeles
• Museum of Fine Arts i Houston
• National Gallery of Art i Washington D.C.
• Musée d'Orsay i Paris
• Van Gogh-museet i Amsterdam