11. århundre

11. århundre startet den første dagen år 1001 og sluttet den siste dagen år 1100 etter den gregorianske kalenderen. Det nesten tilsvarende tidsforløpet 1000-tallet strakte seg fra år 1000 til år 1099.

11. århundre

◄ · 9. århundre · 10. århundre ◄ 11. århundre ► 12. århundre · 13. århundre · ►

Begivenheter

Europa

Bayeux-teppet avbildet de hendelser som førte til slaget ved Hastings og erobringen av England i 1066.

I europeisk historie utgjør 11. århundre en tidlig del av Høymiddelalderen. Det var et brått fall av bysantinsk makt og en framgang for den normanniske dominansen over England (fra 1066) og deretter det meste av vestlige Europa. Pavemakten fikk økt innflytelse, mens delingen i en østkirke og en vestkirke ble permanent. I området som nå er nordlige Italia vokste befolkningen i byer. Veksten og urbaniseringen kom samtidig med den første organiserte kapitalisme og en mer sofistikert, kommersiell kultur mot slutten av århundret.

Norden

I Norden ebbet vikingtiden ut fra og med slaget ved Stamford bru hvor den norske krigerkongen Harald Hardråde døde. Den viktigste enkelthendelsen var helgengjøringen av Olav Haraldsson som Olav den hellige, som satte sitt preg på århundret og det neste. Helgenfortellinger fremmet også skriftkulturen i Norden, først på latin, og deretter på norrønt, noe som ga grobunn for sagalitteraturen, spesielt på Island på 1100-tallet. En gang i 1001 oppdaget Leiv Eiriksson Nord-Amerika, men oppdagelsen var av liten betydning i samtiden.

I Russland var det en gullalder for Kievriket.

Det fjerne østen og Midtøsten

Brihadeeswarar-tempelet i Chola-området i sørlige India, fullført rundt 1010.

I Song-dynastiets Kina og den islamske verden er dette århundret markert som et høydepunkt for både den klassiske kinesiske sivilisasjon, vitenskap og teknologi, og middelalderens islamske vitenskap, teknologi og litteratur. Rivaliserende politiske fraksjoner i Song-dynastiets hoff skapte strid blant de ledende statsmenn og ministere i imperiet. Det var også en befolkningsvekst, størrelsen ble doblet til 100 millioner mennesker, og en økonomisk revolusjon i Kina som fremskyndet fabrikasjon og produksjonsvekst som overgikk Storbritannias kull og jernfremstilling.

Både Tsjola-dynastiets India og Fatimide-kalifatet i Egypt hadde nådd deres høydepunkt i militær makt og internasjonal innflytelse i dette århundre. Det vestlige Tsjalukya-riket (Tsjola-dynastiets rival) reiste seg også til makt i løpet av slutten av århundret. Det tyrkiske seldsjuk-dynastiet kom til makt i Midtøsten over det nå fragmenterte abbasidene, et islamsk kalifdynasti med hovedsete i Bagdad, mens det første korstog ble ført i kamp mot slutten av århundret.

I Japan fortsatte Fujiwara-klanen å dominere statens saker.

I Korea blomstret kongedømmet Goryeo og møtte betydelig ytre trusler nord fra Liaodynastiet i Mandsjuria. I Vietnam begynte Lý-dynastiet mens i Myanmar (Burma) nådde det hedenske kongedømmet sitt metningspunkt i politisk og militær makt.

Amerika

I Amerika blomstret Toltec-sivilisasjonen i det sentrale Amerika sammen med Huari-kulturen i Sør-Amerika.

Inkariket blir grunnlagt.

Viktige personer

• Vilhelm erobreren, hertug og konge
• Avicenna, islamsk lege og filosof
• Guido av Arezzo, komponist
• Omar Khayyám, filosof
• Harald Hardråde, norsk konge
• Olav den hellige, helgen og konge

1001	1002	1003	1004	1005	1006	1007	1008	1009	1010
1011	1012	1013	1014	1015	1016	1017	1018	1019	1020
1021	1022	1023	1024	1025	1026	1027	1028	1029	1030
1031	1032	1033	1034	1035	1036	1037	1038	1039	1040
1041	1042	1043	1044	1045	1046	1047	1048	1049	1050
1051	1052	1053	1054	1055	1056	1057	1058	1059	1060
1061	1062	1063	1064	1065	1066	1067	1068	1069	1070
1071	1072	1073	1074	1075	1076	1077	1078	1079	1080
1081	1082	1083	1084	1085	1086	1087	1088	1089	1090
1091	1092	1093	1094	1095	1096	1097	1098	1099	1100