Aḥmad al-Manṣūr

Abū al-ʿAbbās Aḥmad al-Manṣūr (arabisk: أبو العباس أحمد المنصور; født 1549 i Fès, død 25. august 1603 utenfor Fès), også kalt ad-Dhabī (الذهبي; «Den gyldne»), var den femte og best berømte av Saʿdi-sultanene av Marokko, og hersket fra 1578, da Abū Marwān ʿAbd al-Malik døde under slaget ved Alcácer Quibir, til hans død i 1603. Han var den femte sønnen til Muḥammad aš-Šaiḫ, som var en saʿdisk prins. Aḥmad al-Manṣūr var i det sekstende århundre en viktig person både i Afrika og Europa, og hans hær og hans rikes strategiske beliggenhet gjorde ham til en mektig politiker på slutten av renessansen.

Aḥmad al-Manṣūr
Født		1549[1][2][3] Fez (Waṭāsidene)[2]
Død		25. aug. 1603[4] Fez (Saʿdiene, kildekvalitet: nær)
Beskjeftigelse		Monark, lyriker, skribent, militær leder
Embete		Sultan av Marokko (1578–1603)
Far		Mohammed ech-Cheikh
Mor		Lalla Messaouda
Søsken		Abu Marwan Abd al-Malik I Saadi Abdallah al-Ghalib
Barn		Zidan al-Nasir Abu Faris Abdallah Mohammed esh Sheikh el Mamun
Gravlagt		Saadian Tombs
Signatur
Aḥmad al-Manṣūr på Commons