Absolutiv
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Absolutiv er en grammatisk kasus som i ergative språk brukes til å markere både subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb. Den står i kontrast til ergativ, som markerer subjektet til transitive verb.
For eksempel i baskisk tar substantivet mutil («gutt») den absolutive entallsendelsen -a både når det er subjekt i den intransitive frasen mutila etorri da («gutten kom») og når det er objektet i den transitive frasen irakasleak mutila ikusi du («læreren har sett gutten»), hvor subjektet har ergativendelsen -ak.
I denne typen språk er ergativ som oftest markert, mens den absolutive kasusen er umarkert. Derfor er ord i absolutiv kasus vanligvis brukt som lemmaet for å representere et leksem.
Remove ads
Kilder
- «What is absolutive case?». www-01.sil.org. Arkivert fra originalen 4. mai 2016. Besøkt 21. mars 2016.
- R.M.W. Dixon (1994). Ergativity. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-44446-2.
Autoritetsdata
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads