Académie des inscriptions et belles-lettres

Académie des inscriptions et belles-lettres (Akademiet for innskrifter og litteratur), tidligere Académie royale des inscriptions et médailles og Académie royale des inscriptions et belles-lettres, også kalt la petite académie, var opprinnelig et fransk selskap for fremme av den franske epigrafikk. Det er etterhvert blitt et lærd selskap for et meget bredere felt, som vier seg til forskning på språk, historie, kultur og kunst fra den hele «gamle verden» fra de første tider og frem til i dag.

Akademiets sete

Betydning

Ved siden av Académie française, Académie des sciences, Académie des beaux-arts og Académie des sciences morales et politiques er Académie des inscriptions et belles-lettres en av de fem deler som utgjøres av Institut de France, som har sete i Paris.

I 1663 gav Jean-Baptiste Colbert fire av medlemmene av Académie française som særlig oppdrag å avfatte og redigere innskriftene på offentlige minnesmerker. Denne kommisjon, som også ble kalt la petite Académie, fikk i året 1701 navnet Académie royale des Inscriptions et Médailles og et reglement som fastatte dets medlemstall til 40 og inndelte dets virksomhet i seksjonene historie, geografi og filologi. På grunnlag av dekret gitt av den franske regent ble navnet den 4. januar 1716 endret til Académie royale des Inscriptions et Belles-Lettres.

Jean-François Champollion var den første som gjorde sine og dermed akademiets forskningsvirksomhet kjent for et bredere publikum med et foredrag om granskningene av de egyptiske hieroglyfer.

Nå har 'Académie des Inscriptions et Belles-Lettres 55 franske medlemmer og 40 assosierte utenlandske medlemmer. Dertil kommer 50 franske og 50 utenlandske korresponderende medlemmer. Medlemmene utnevnes for livstisd. Når plasser blir vakante, kommer akademiets medlemmer med forslag til nye, og de velges så ved hemmelig valg. Dette gjelder både for de franske og for de assosierte utenlandske medlemmer.

Detene er delt i fire like store grupper:

• Orientalister: Fra Egypt via Levanten og Anatolia, Det nære Østen til Det fjerne Østen, fra de tidlige høykulturer ril det moderne India og Kina.
• Klassiske oldtidsvitere: Oldtidshistorikere, klassiske filologer, klassiske arkeologer, numismatikere, keltologer.
• Medievister, inklusive det slaviske og bysantinske område, tidsmessig utvidfet til 1600-tallet.
• Blandet gruppe: Rettshistorikere, lingvister, religionshistorikere, prehistorikere, filosofer.

Akademiets publikasjoner er rikholdige. Det utgis blant annet mer enn 20 periodika i året.

Akademiet utdeler mer en tredve forskjellige priser.^[1] Blant dem er Prix du Budget, Prix Gobert, Prix Bordin, Prix Saintour^[2] og Prix Stanislas Julien for betydelige publikasjoner innen sinologien.

Secrétaire perpétuel

Jean Mabillon

Akademiet ledes av en Secrétaire perpétuel:

• Louis Dupuy (1772–1782)
• Bon-Joseph Dacier (1782–1793; 1803–1833)
• Antoine-Isaac Silvestre de Sacy (1833–1838)
• Pierre-Claude Daunou (1838–1840)
• Charles Athanase Walckenaer (1840–1852)
• Eugène Burnouf (1852)
• Joseph Naudet (1852–1860)
• Joseph Guigniaut (1860–1873)
• Henri Wallon (1873–1904)
• Georges Perrot (1904–1914)
• Gaston Maspero (1914–1916)
• René Cagnat (1916–1937)
• René Dussaud (1937–1948)
• Alfred Merlin (1948–1964)
• Georges Tessier (1964–1968)
• André Dupont-Sommer (1968–1983)
• Jean Leclant (1983–2011)
• Michel Zink (2011-)