Al-Baji Qaʾid as-Sibsi

Al-Bāǧī Qāʾid as-Sibsī (arabisk: الباجي قائد السبسي‎; fransk: Béji Caïd Essebsi; 1926–2019) var en tunisisk advokat og politiker.

Al-Baji Qaʾid as-Sibsi
Født		29. nov. 1926[1][2][3][4] Sidi Bou Said (fransk protektorat av Tunisia)[1]
Død		25. juli 2019[1][3][5][6] (92 år) Military hospital of Tunis[1][7]
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, diplomat
Utdannet ved		Faculté de droit et des sciences économiques de Paris Sadiki College
Ektefelle		Chadlia Caid Essebsi
Barn		Hafedh Caid Essebsi
Parti		Nidaa Tounes (2012–2019) Rassemblement constitutionnel démocratique (1988–1994) partiløs (2011–2012)
Nasjonalitet		fransk protektorat av Tunisia (–1956) Tunisia (1956–)
Gravlagt		Jellaz cemetery
Utmerkelser		10 oppføringer Storkors av Den sivile fortjenstorden (1969; deles ut av: Francisco Franco)[8] Serafimerordenen (2015)[9] Æresdoktor ved Sorbonne-universitetet i Paris (2015)[10] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2017)[11] Den nasjonale fortjenstorden (2019)[12] Abdulaziz-ordenen (2019)[13] King Abdulaziz Medal Republikkens orden Order of National Merit Storkorset av Isabella den katolskes orden (1983)[14]
Tunisias president
31. desember 2014–25. juli 2019
Forgjenger		Moncef Marzouki (Interim)
Etterfølger		Mohamed Ennaceur (fungerende)
Tunisias utenriksminister
15. april 1981–15. september 1986
Forgjenger		Hassen Belkhodja
Etterfølger		Hédi Mabrouk
Tunisias statsminister
27. februar 2011-24. desember 2011
Forgjenger		Mohamed Ghannouchi
Etterfølger		Hamadi Jebali
Signatur
Al-Baji Qaʾid as-Sibsi på Commons

Han ble i desember 2014 valgt som Tunisias president i det første demokratiske valget etter den tunisiske revolusjonen. Han var tidligere utenriksminister fra 1981 til 1986 og statsminister fra 27. februar 2011 til desember 2011.^[15][16] Essebsi var også den som etablerte det sekulære partiet Nidaa Tounes.^[17] As-Sibsi ble innsatt som president 31. desember 2014.^[18]

Liv og virke

Bakgrunn

Qāʾid as-Sibsī ble født i Sidi Bu Saʾid som en del av den beylikske, jordbruksbaserte makhzen-eliten.^{[trenger referanse]} Han var oldebarnet til Ismaʾil Qaʾid as-Sibsi, en mamelukk som ledet tunisiske korsarer på Sardinia på begynnelsen av det nittende århundre som ble oppdratt sammen med beylik-familien og som senere ble et viktig medlem av beylik-administrasjonen.^{[trenger referanse]}

Karriere

Han studerte juss i Paris ved Tunis-avdelingen, hvor han begynte sin karriere med forsvaret av Néo-Destour-aktivister.^{[trenger referanse]}

Etter Tunisia ble uavhengig i 1956 jobbet han for Habib Bourguiba som rådgiver. Fra 1957 til 1971 holdt han diverse stillinger, som direktør for den regionale administrasjonen, direktørgeneral for Sûreté nationale, innenriksminister, statsministerens delegatminister, forsvarsminister og ambassadør i Paris. I 1971 og 1972 ønsket han å fremme mer demokrati i Tunisia,^{[trenger referanse]} og trakk seg fra sin stilling. I april 1981 kom han tilbake til regjeringen til Mohammed Mzali som utenriksminister, en stilling han holdt til 1986.

I 1987 ble han utnevnt til ambassadør til Tyskland. Mellom 1990 og 1991 var han president for representantenes kammer. Hans parlamentariske mandat endte i 1994.

27. februar 2011 ble han Tunisias statsminister etter at Mohamed Ghannouchi måtte tre av under press fra sjasminrevolusjonen. I oktober 2011 ble det sagt at han var en av tre nominerte til stillingen som president, sammen med Mustafa bin Ja‘far og al-Munsef al-Marzuqi.

I 2014 stilte han som kandidat i presidentvalget.^[19]

Død

Han døde den 25. juli 2019, etter å ha vært innlagt på sykehus siden slutten av juni samme år.^[17]