Aldebaran

Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden. På grunn av dens plassering i hodet på Tyren, har Aldebaran også blitt kalt «Tyrens øye». Navnet kommer av arabisk al-dabarān som betyr «følgesvenn», fordi stjernen følger stjernehopen Pleiadene over himmelen.

Aldebaran
Sammenligning av Aldebarans og Solens størrelse
Observasjonsdata Epoke J2000.0
Stjernebilde		Tyren
Rektascensjon		04t 35m 55.239s[1]
Deklinasjon		+16° 30′ 33.49″[1]
Tilsynelatende størrelsesklasse (V)		0.75-0.95[2]
Karakteristikk
Spektralklasse		K5III/M2V[1]
Fargeindeks U–B		1.90
Fargeindeks B–V		1.54
Astrometri
Radialhastighet (Rv)		+54.26 ±0.03[1] km/s
Egenbevegelse (μ)		RA: 62.78 ±0.89[1] mas/år DEK: −189.35 ±0.58[1] mas/år
Parallakse (π)		50.09 ± 0.95 mas
Avstand		65 ± 1 ly (20 ± 0,4 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV)		−0.63
Detaljer
Masse		1.7[3] M☉
Radius		44.2 ± 0.9[4] R☉
Overflategravitasjon (log g)		1.59[5]
Luminositet		518 ± 32[5] L☉
Temperatur		3910[5] K
Metallisitet		70[3] %
Vinkelhastighet		643 dager[6]
Kart
Aldebarans posisjon i stjernebildet Tyren
Andre betegnelser
87 Tauri, Alpha Tauri, BD +16°629, GJ 171.1, GJ 9159, HD 29139, HIP 21421, HR 1457, SAO 94027
Referansedatabaser
SIMBAD		«data».
ARICNS		«data».

Med en tilsynelatende lysstyrke på 0,87, er Aldebaran den 13. sterkeste stjernen på nattehimmelen. Stjernen ligger på samme linje som stjernehopen Hyadene, som er vår nærmeste stjernehop. Men Aldebaran ligger mye nærmere oss enn Hyadene.

Aldebaran er en K5III-stjerne, som betyr at den er orangefarget, stor og ikke lenger på hovedserien etter at den har uttømt hydrogenet i kjernen. Nå er «drivstoffet» i fusjonsprosessen helium, og stjernen har ekspandert til 44 ganger soldiameteren.

Aldebaran er en dobbeltstjerne, men den andre stjernen, en brun dverg, har bare elleve ganger større masse enn Jupiter.

Aldebaran er lett å finne på himmelhvelvingen. Stjernen er klar og plassert slik at hvis man følger retningen på de tre stjernene i Orions belte videre mot høyre, kommer man rett til Aldebaran.

Aldebaran er tilstrekkelig nær ekliptikken til at den med jevne mellomrom blir okkultert av månen. Okkultasjonene skjer i serier, og disse seriene kommer parvis hvert 18,6. år når månen er nær ekliptikken. En serie på 49 okkultasjoner begynte 29. januar 2015, og vil vare til seriens siste okkultasjon den 3. september 2018. Neste okkultasjonsserie vil begynne i 2033.^[7]

NASAs romsonde Pioneer 10, som passerte Jupiter i 1973, har kurs mot Aldebaran, og den vil passere stjernen om litt over to millioner år.^[8]

Den lyssterke stjerna Aldebaran dukker opp igjen like utenfor den mørke delen av den avtagende halvmånen i en okkultasjon juli 1997. Foto: Bart Benjamin