Urreptiler

Urreptiler eller anapsider er tidlige krypdyr der skalletaket ikke har noen åpninger bak øyet. En slik hodeskalle kalles «anapsid» (latin for uten bue), og gruppens vitenskapelige navn er Anapsida. Denne formen for skalletak er den originale for firbente virveldyr og finnes også hos de tidlige panserpaddene som gav opphav til krypdyrene. Blant krypdyr er det bare skilpadder som har denne denne formen for skalletak i dag, men dette er en senere tilpassning.

Urreptiler (forløpere for diapsider og synapsider)
Milleretta, fra sen perm
Nomenklatur
Anapsida
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Krypdyr
Økologi
Antall arter		ukjent
Habitat		landjord og ferskvann
Utbredelse		karbon til kritt, til nåtid med etterkommere
Inndelt i
Captorhinider † Millerettider † Mesosaurer † Procolophonider † Pareiasaurer † skilpadder (?)

Systematikk

Anapsidene har et skalletak uten åpninger bak øyet.

Urreptiler er ikke en fullstendig systematisk enhet, men en samlebetegnelse på tidlige grupper av krypdyr.^[1] Det virkelige slektskapsforholdet mellom de første urreptilene fra devon og karbon og de senere gruppene fra perm er ikke skikkelig klarlagt. Selv om skilpadder har denne formen for skalletak er den rådende teorien i dag at skilpaddene ikke er urreptiler, men diapsider som har mistet åpningene i skalletaket for å styrke hodeskallen.^[2]

Historie

Mesosaurus, en gruppe tidlige urreptiler som var tilpasset livet i elver og innsjøer.

Bradysaurus baini, en tungbygd Pareiasaur fra perm

De første urreptilene dukket opp i karbon. De var små, lette dyr, ikke ulik dagens firfisler. Det eldste fossilet som tentativt er klassifisert som et urreptil er Casineria, et fragmentarisk funn fra Skottland fra midtre karbon, ca. 340 millioner år siden. Med sine vanntette egg og skjelldekkede hud (se krypdyr) kunne de utnytte økologiske nisjer som ikke var tilgjengelige for panserpaddene. Urreptilene nådde sitt høydepunkt på slutten av karbon og begynnelsen av perm og det utviklet seg flere store og tungbygde former. I perm fikk de sterk konkurranse av de pattedyrliknende krypdyrene og i overgangen til trias også fra diapsidene som begynte å bli vanlige. De fleste urreptilene, inkludert millerettider og de store pansrede pareiasaurene døde ut i slutten av perm, men noen av de små planteetende procolophonidene overlevde et stykke inn i trias.

Taksonomi

Å lage en systematisk oversikt over urreptilene er vanskelig. Mange av gruppene er kjent fra svært fragmentariske funn, og mange er spredt ut over bortimot 70 millioner år. Urreptilene gav også opphav til resten av krypdyrene, og til pelycosaurene (pattedyrenes forfedre) i løpet av karbon-tiden, og detaljene i denne oppsplittingen er langt fra klarlagt. I tillegg kommer striden mellom forskere som ønsker å bruke formell klassifisering og de som ønsker å bruke kladistisk klassifisering. Denne oversikten bygger på litt forskjellige arbeider ^{[3] [4] [5]}, men klassifiseringen av denne gruppen, særlig de tidlige formene, er i stadig forandring.

Formell klassifisering

AMNIOTER

• Klasse Reptilia (Krypdyr)
  • Underklasse Anapsida
    • Orden Captorhinida (inkludert primitive og avanserte former)
    • Orden Mesosauria
    • Orden Prothorothyrididae → til Diapsida
    • Orden Millerettidae
    • Orden Procolophonidae
    • Orden Pareiasauridae
  • Underklasse Diapsida (Dinosaurer, fugler og alle nålevende krypdyr → til fugler
  • Underklasse Synapsida (Pattedyrliknende krypdyr) → til pattedyr

Kladistisk klassifisering

AMNIOTER

`-Primitive captorhinider (Casineria, muligens Westlothiana og Hylonomus)
   |-? Mesosauria
   |-Synapsida (Pattedyrliknende krypdyr og pattedyr)
   |-Eureptilia
   |    `-Avanserte captorhinider (Captorhinus, muligens Hylonomus)
   |         `-Prothorothyrididae
   |              `-Diapsida
   `-Parareptilia
       `-Millerettidae
            `-Procolophonidae
                `-Pareiasauridae