Andefamilien

«and» omdirigeres hit. For annen bruk, se and (andre betydninger).

Andefamilien (Anatidae) er ei delgruppe med mellomstore til store fugler som er nært tilknyttet vann og som sammen med gjeterfugler og skjæregås utgjør ordenen andefugler (Anseriformes). Artene har kosmopolitisk utbredelse og er representert på alle verdens kontinenter, med unntak av Antarktika. Hannen kalles gasse, andrik eller stegg, hunnen gås eller and.

Andefamilien
Nomenklatur
Anatidae Vigors, 1825
Populærnavn
andefamilien,[1] ender, gjess og svaner
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Andefugler
Økologi
Antall arter:		165[2]
Habitat:		akvatisk og terrestrisk
Utbredelse:		kosmopolitisk
Inndelt i
ender plystreender skarvender svaner og gjess

Typeslekten defineres av typearten for slekten Anas og er synonym med stokkand (A. platyrhynchos), som ble beskrevet av den svenske naturforskeren og legen Carl von Linné (Linnaeus) i 1758.

Biologi

Stokkender, grågjess og knoppsvaner holder etegilde ved Glatved Brygge på Storelva, like under Hønefossen i Hønefoss. Havregryn er grei mat!

Knoppsvane er blant de største fuglene som kan fly.

Artene har en bred (plump) og avlang kropp med korte eller semikorte skjellkledde lemmer. Hodet er lite i forhold til kroppen og nebbet er ofte flatt og avrundet eller konkavt. Hos mange av artene er nebb også utrustet med en såkalt nebbnegl ytterst. Neglen ender i en liten krok og fungerer som et arbeidsredskap for fuglene, enten for grave i bunnslammet eller for å fange fisk og bløtdyr med. Halsen varierer i lengde fra semikort hos ender til semilang hos gjess og svært lang hos svaner. Fordi føttene er plassert langt bak på kroppen, har artene et vaggende ganglag. Vingene er relativt korte i forhold til kroppen, selv om trompetersvanen (Cygnus buccinator) kan ha et vingespenn på opp mot 230–260 cm.^[2]

Fuglene varierer i størrelse, fra den lille afrikanske praktdverganden (Nettapus auritus), som måler cirka 27–33 cm og veier omkring 260–290 g, til den kjempestore trompetersvanen, som kan måle opp mot 150–180 cm og veie omkring 7–13,6 kg, avhengig av kjønn. Tyngst i snitt blir imidlertid knoppsvane (C. olor) og sangsvane (C. cygnus), som begge kan veie opp mot 15–15,5 kg og mer, men de blir ikke like høye som trompetersvanen. Knoppsvane og sangsvane er allikevel blant de største (tyngste) fuglene som kan fly.^[2]

Mange av artene viser sterkt kjønnsdimorfisme, der hannen har ei mer prangende fjærdrakt enn hunnen, som ofte er kamuflasjefarget. Mange hanner får også spesielt prangende fjærdrakt i hekketiden, som mytes når hekkesesongen er på hell. Den fjærdrakten som da oppstår kalles eklipsedrakt og er uanselig i forhold til hekkedrakten. Arten mandarinand (Aix galericulata) er et eksempel der hannen får eklipsedrakt. Hos svaner, gjess og plystreender har imidlertid hannen og hunnen tilnærmet identisk fjærdrakt.

Artene i andefamilien er selskapelig anlagt og opptrer som oftest i grupper. Der er tilpasset et liv nært tilknyttet vann og har svømmeføtter. De fleste artene foretrekker ferskvann, men noe er også tilknyttet sjø. I hekkesesongen har gjerne artene litt avstand mellom hekkeplassene og eteplassene. Migrerende arter danner ofte store flokker under trekk og flyr gjerne i formasjon.^[2]

Fuglene i andefamilien tilbringer typisk mesteparten av tiden flytende i vannflaten, men artene er individuelt tilpasset og fyller gjerne særegne økologiske nisjer. De fleste er generelt planteetere som voksne, og lever av ulike typer vassplanter, dog enkelte arter har tilpassa seg til å ete fisk, eksempelvis laksand og siland.

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).^[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[1][3] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

• Anseriformes, andefugler
  • Anhimidae, gjeterfugler
  • Anseranatidae, skjæregås
  • Anatidae, andefamilien (12 tribus, 53 slekter, 172 arter, inkludert 7 utdødde)
    • Dendrocygninae, plystreender (2 slekter, 9 arter)
    • Oxyurinae, skarvender (4 slekter, 9 arter)
    • Anserinae, svaner og gjess (5 tribus, 7 slekter, 26 arter)
    • Anatinae, ender (7 tribus, 40 slekter, 127 arter, inkludert 7 utdødde)

Stamtre

Stamtreet under viser slektskapet mellom de ulike delgruppene i andefamilien, som deles inn i fem underfamilier. To av underfamiliene er videre delt inn i et antall tribus. Inndelingen bygger på morfologiske og molekylærgenetiske studier og er i henhold til Boyd (2013).^[4]

andefamilien (Anatidae)	plystreender og hvitryggand (Dendrocygninae) fregneand (Stictonettinae) sporegås (Plectropterinae)    Anserinae    pungand (Biziurini) dvergender (Nettapodini) skarvender (Oxyurini) svaner og gjess (Anserini)    ender (Anatinae)    gravender og gravgjess (Tadornini) fiskender (Mergini) skogender (Cairinini) prydand (Callonettini) dykkender (Aythyini) grasender (Anatini)