Asia

Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, med cirka 30 % av landmassen og 59 % av folkemengden på Jorden. Den består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, og er omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.^[1][2]

Asia

Areal	45 247 045 km²
Folkemengde	4 776 012 468
Land	52
Territorier	6
Subregioner	1.Nord-Asia Sør-Asia Øst-Asia Vest-Asia Sørøst-Asia Sørvest-Asia India
Språk	Austronesiske språk Indoiranske språk Semittiske språk Sinotibetanske språk Tyrkiske språk m.fl.
Største byer	1. Tokyo 2. New Delhi 3. Shanghai 4. Dhaka 5. Beijing 6. Mumbai 7. Osaka 8. Chongqing 9. Karachi

Satellittbilde av Asia

Kart over Asias mest folkerike deler.

Politisk kart over Asia uten Midtøsten.

«Asia» har flere betydninger.

Stater og territorier

Tabellen viser FNs estimater for 1. juli 2023:India

Selvstendige land:	Folketall	Areal km²	Hovedstad
India	1 428 627 663	3 287 590	New Delhi
Kina	1 425 671 352	9 706 961	Beijing
Indonesia	277 534 122	1 904 569	Jakarta
Pakistan	240 485 658	881 912	Islamabad
Bangladesh	172 954 319	147 570	Dhaka
Japan	123 294 513	377 930	Tokyo
Filippinene	117 337 368	342 353	Manila
Vietnam	98 858 950	331 212	Hanoi
Iran	89 172 767	1 648 195	Teheran
Tyrkia (Anatolia)	73 313 297	759 687	Ankara
Thailand	71 801 279	513 120	Bangkok
Myanmar	54 577 997	676 578	Nay Pyi Taw
Sør-Korea	51 784 059	100 210	Seoul
Irak	45 504 560	438 317	Bagdad
Afghanistan	42 239 854	652 230	Kabul
Saudi-Arabia	36 947 025	2 149 690	Riyadh
Russland (Sibir)	36 695 782	13 132 779	Moskva
Usbekistan	35 163 944	447 400	Tasjkent
Jemen	34 449 825	527 968	Sana
Malaysia	34 308 525	330 803	Kuala Lumpur
Nepal	30 896 590	147 181	Katmandu
Nord-Korea	26 160 821	120 538	Pyongyang
Syria	23 227 014	185 180	Damaskus
Sri Lanka	21 893 579	65 610	Colombo
Kasakhstan	19 606 633	2 724 900	Astana
Kambodsja	16 944 826	181 035	Phnom Penh
Jordan	11 337 052	89 342	Amman
Aserbajdsjan	10 412 651	86 600	Baku
Tadsjikistan	10 143 543	143 100	Dusjanbe
De forente arabiske emirater	9 516 871	83 600	Abu Dhabi
Israel	9 174 520	20 770	Tel Aviv/Jerusalem
Laos	7 633 779	236 800	Vientiane
Kirgisistan	6 735 347	199 951	Bisjkek
Turkmenistan	6 516 100	488 100	Aşgabat
Singapore	6 014 723	710	Singapore
Libanon	5 353 930	10 452	Beirut
Oman	4 644 384	309 500	Muskat
Kuwait	4 310 108	17 818	Kuwait
Georgia	3 728 282	69 700	Tbilisi
Mongolia	3 447 157	1 564 110	Ulan Bator
Armenia	2 777 970	29 743	Jerevan
Qatar	2 716 391	11 586	Doha
Bahrain	1 485 509	765	Manama
Kypros	1 373 900	9 251	Nikosia
Øst-Timor	1 360 596	14 874	Dili
Bhutan	787 424	38 394	Thimpu
Maldivene	521 021	300	Malé
Brunei	452 524	5 765	Bandar Seri Begawan
Andre områder:
Taiwan	23 923 276	36 193	Taipei
Hongkong	7 491 609	1 104	Hongkong
Palestina	5 371 230	6 220	Jerusalem
Macao	704 149	30	Macao
Sum	4 776 012 468	45 247 045

• Øst-Trakia i Tyrkia ligger geografisk på Balkan i Europa. Anatolia utgjør den asiatiske delen av landet.
• Russlands områder vest for Uralfjellene ligger geografisk i Europa, se Europeisk Russland. Resten av landet (Sibir) utgjør Nord-Asia.
• Kypros ligger geografisk i Asia, men er mer politisk og kulturelt nær Europa. Kypros er også medlem av den europeiske unionen.
• Taiwan er folkerettslig de jure en del av Kina, men de facto en selvstyrt republikk.
• Hongkong og Macao er spesielle administrative regioner som tilhører Kina.
• Palestina anerkjennes folkerettslig de jure som en selvstendig stat av 146 av FNs 193 medlemsland inkludert Norge.^[3]

Andre områder

• Det britiske territoriet i Indiahavet (tilhører Storbritannia)
• Paraceløyene i Sør-Kina-havet (omstridt suverenitet)
• Spratlyøyene i Sør-Kina-havet (omstridt suverenitet)
• Tibet (okkupert av Kina siden 1950/1951)

Største byer

Asias største byområder (urban agglomerations) med folketall estimert av CIA for 2023:^[4]

By	Land	Innbyggere
Tokyo	Japan	37 194 000
New Delhi	India	32 941 000
Shanghai	Kina	29 211 000
Dhaka	Bangladesh	23 210 000
Beijing	Kina	21 766 000
Mumbai	India	21 297 000
Osaka	Japan	19 013 000
Chongqing	Kina	17 341 000
Karachi	Pakistan	17 236 000
Istanbul	Tyrkia	15 848 000
Manila	Filippinene	15 667 000
Kolkata	India	15 333 000
Guangzhou	Kina	14 284 000
Tianjin	Kina	14 239 000
Lahore	Pakistan	13 979 000
Bangalore	India	13 608 000
Shenzhen	Kina	13 073 000
Chennai	India	11 776 000
Jakarta	Indonesia	11 249 000
Bangkok	Thailand	11 070 000
Hyderabad	India	10 801 000
Seoul	Sør-Korea	9 988 000
Nagoya	Japan	9 569 000
Teheran	Iran	9 500 000
Hồ Chí Minh	Vietnam	9 321 000
Kuala Lumpur	Malaysia	8 622 000
Bagdad	Irak	7 711 000
Hongkong	Hongkong	7 711 000
Riyadh	Saudi-Arabia	7 682 000

Demografi

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Asia og verden:^[5]

FNs inndeling av verden i subregioner

Subregion	År 1950	%	År 2022	%	År 2100	%	Trend %
Sentrale Asia	17 395 000	1,26	77 040 000	1,63	126 077 000	2,70	63,65
Sørlige Asia	475 355 000	34,47	2 007 550 000	42,51	2 433 583 000	52,06	21,22
Sørøst-Asia	164 798 000	11,95	681 125 000	14,42	740 740 000	15,85	8,75
Vestlige Asia	51 379 000	3,73	293 720 000	6,22	462 574 000	9,90	57,49
Østlige Asia	670 121 000	48,59	1 663 200 000	35,22	911 277 000	19,50	45,21
Asia	1 379 048 000	100	4 722 635 000	100	4 674 249 000	100	1,02

Verdensdel	År 1950	%	År 2022	%	År 2100	%	Trend %
Afrika	227 549 000	9,10	1 426 736 000	17,89	3 924 421 000	37,92	175,06
Amerika	330 425 000	13,22	1 037 140 000	13,00	1 095 426 000	10,58	5,62
Asia	1 379 048 000	55,18	4 722 635 000	59,22	4 674 249 000	45,16	1,02
Europa	549 722 000	21,99	743 556 000	9,32	586 515 000	5,67	21,12
Oseania	12 578 000	0,50	45 039 000	0,56	68 712 000	0,66	52,56
Verden	2 499 322 000	100	7 975 105 000	100	10 349 323 000	100	29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

Historie

Oldtiden

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen.^[6] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag)

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

Økonomi

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i bruttonasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Religion

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Språk

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

• Paleosibirske språk
• Altaiske språk
• Indoeuropeiske språk
• Hurrittisk (utdødd)
• Afroasiatiske språk
• Sumerisk (utdødd)
• Dravidiske språk
• Nihali-språk
• Burusjaskisk
• Sinotibetanske språk
• Hmong-Mien
• Thai
• Andamanske språk
• Austroasiatiske språk
• Austronesiske språk
• Vietnamesisk
• Koreansk
• Japansk
• Ainu-språk

Klima

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Noter