Autokrati

Autokrati er en styreform hvor en person eller en liten gruppe har absolutt makt. I statsvitenskap er autokrati synonym til diktatur, hovedforskjellen er hvordan herskeren har fått makten.^[1]

Autokratier kan deles inn etter to akser der den første er hvorvidt de har valg eller ikke. Autokratier med valg, som Putins Russland, har valg men mangler en reell opposisjon det er mulig å stemme på. Lukkede autokratier, som Nord-Korea eller Iran har ikke valg eller reell organisasjonsfrihet. ^[2]

Den andre aksen er om styret er politisk autoritært eller totalitært. Et autoritært regime begrenses til den politiske delen av staten, mens et totalitært regime forsøker å styre hele livet til innbyggerne. Både nazi-Tyskland og Sovjetunionen var totalitære som ved bruk av propaganda, hemmelig politi og angiveri kontrollerte hele samfunnet. Nord-Korea er i 2025 fremdeles et totalitært autokrati.^[2]

En autokrat er selvhersker, eneveldig hersker. Personen har uinnskrenket makt og kan agere uhindret av lover.^[3] Det vil si at vedkommende råder over både lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Etymologi

Autokrati kommer fra Gresk auto (Gresk: αὐτός; "selv") og kratos (Gresk: κράτος; "kraft, makt"). ^[4] Ordet autocrator (Gresk: αὐτοκράτωρ) ble brukt om den russiske keiseren men ble oversatt til latin som imperator eller diktator som ble brukt om romerske keisere.

Historikk

Den russiske revolusjon i 1917 erstattet et autokrati, det russiske keiserdømmet, med et annet, Sovjetstaten

Autokratier er en av de eldste formene for styre og har eksistert helt siden stammer organiserte seg rundt en sterk leder. ^[2][5] Niccolò Machiavelli beskrev i Fyrsten hvordan en leder kan få og beholde makten, og hvordan det å jukse eller drepe andre kan gi legitimitet som autokrat. Absolutte monarkier, der kongen styrer eneveldig er eksempler på autokratier. Diktaturene i nazi-Tyskland og europeiske facist-stater var autokratier som også var totalitaritære. Kommunistregimet i Sovjetunionen var også et autokrati. ^[2]

Autokrati og diktatur

Autokrati og diktatur har begge en sterk man på topp, men hvordan makten brukes og hvordan styret oppstod kan være forskjellig.

En autokrat får ofte makten gjennom arv, militær støtte eller personlig innflytelse til forskjell fra en diktator som ofte får makten ved bruk av vold eller populistisk støtte^[1]. Mektige konger er eksempler på autokrater, mens kjente diktatorer er Josef Stalin i Sovjet eller Adolf Hitler i Nazi-Tyskland.

I et autokrati vil normer og tradisjoner både legitimere og begrense lederens innflytelse og stabilitet er normalt et viktig mål. I et diktatur vil normer og regler ofte forkastes og gir rom for plutselige politiske skifter.

Kjennetegn og farer

Autokratier dannes ved et kupp eller stegvis. Revolusjoner og militærkupp fører ofte til diktatur innen kort tid, mens en overgang til autokrati kan ta lengre tid. Mellom 2016 og 2021 var antallet land som beveget seg i autokratisk retning dobbelt så stort som antallet land som gikk i demokratisk retning. ^[6]

Polarisering er et steg i retning autokrati, der mangel på kommunikasjon og respekt for meningsmotstandere fører til at man kan tillegge politiske motstandere uriktige motiver eller meninger for slik å skape økte spenning og politisk ekstremisme. Propaganda og sosiale medier har vist seg å være effektive for å skape polarisering. ^[7]

Opportunistiske politikere eller andre maktmennesker kan utnytte polariseringen, spille på følelser eller misnøye og bruke det politisk til å fremme seg selv og sine egne, ofte overforenklede, løsninger. Sterkt personfokus Moderne autokrater blir ofte valgt og har folkets støtte i utgangspunktet. Selv upolitiske hendelser som en storm eller en pandemi kan skape grobunn for en sterk leder. ^[8]

Nedbygging av institusjoner, reformasjon av rettssystemet og fjerning eller omskriving av eksisterende lover markerer ofte overgangen fra et demokratisk styresett til et autokrati. Fordi lovendringer kan skje i små steg med demokratisk flertall kan autokratier skapes selv om de følger loven og har støtte hos flertallet. ^[9][10]

Autokratier med varierende politikk er en utfordring for global sikkerhet, internasjonalt samarbeid og forutsigbarhet, samarbeid i humanitære kriser, ivaretagelse av menneskerettigheter og intern stabilitet.^[1]

I 2024 ble 88 av verdens land regnet som autokratier, de fleste av disse autokratier med valg.^[11]

Se også

• Diktatur, autokrati, styreform der all politisk makt er samlet hos én person, ett parti eller én gruppe
• Enevelde, monokrati, enmannsdiktatur
• Despoti, tyranni
• Tyranni, eneveldig herskermakt eller voldsherredømme