Avitus

Avitus (latin: (Marcus Maecilius) Flavius Eparchius Avitus Augustus;^[2] født ca. 380/395^[3], død etter 17. oktober 456 eller i 457) var vestromersk keiser fra 8. eller 9. juli 455 og fram til 17. oktober 456. Han var en senator og offiser av høy rang i både den sivile og militære administrasjonen, foruten også biskop av Piacenza etter sitt fall.

Avitus
Født		395[1] Clermont-Ferrand
Død		18. aug. 457 Gallia Myrdet
Beskjeftigelse		Politiker, katolsk prest
Embete		Vestromersk keiser (455–456) biskop romersk senator romersk konsul
Far		Agricola
Søsken		Q12279910
Barn		Papianilla Ecdicius Agricola
Nasjonalitet		Romerriket
Gravlagt		Brioude
Navn som keiser:		(Marcus Maecilius) Flavius Eparchius Avitus Augustus
Regjerte		9. juli 455–17. oktober 456
Forgjenger		Petronius Maximus
Etterfølger		Maiorianus
Avitus på Commons Se også liste over romerske keisere

Som en gallo-romersk aristokrat motsatte han seg at det vestromerske riket ble redusert til Italia alene, både politisk og fra en administrativ synsvinkel. Av denne grunn innførte han flere galliske senatorer i den keiserlige administrasjon; denne politikken ble motarbeidet av senatoraristokratiet og av folket i Roma, som hadde lidd fra angrep og herjinger av byen av vandalene i 455.

Avitus etablerte et godt forhold til vestgoterne, i særdeleshet med deres konge Teoderik II, som ble hans venn og utropte Avitus som keiser. Muligheten av en sterk og nyttig allianse mellom vestgoterne og romerne endte imidlertid da Teoderik invaderte romersk Hispania og deretter nektet å hjelpe Avitus mot opprørske generaler som avsatte ham. Ricimer og Maiorianus beseiret Avitus, avsatte ham og tvang ham til å bli biskop av Piacenza.^[4][5]

Omstendighetene om hans død er usiker; han døde i 457 eller slutten av 456, kort tid etter sin avsettelse, og ble gravlagt ved Brioude i Gallia.^[6]