Avlyd

Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk. Vokalskiftet kan skje mellom bøyningsformer av samme ord og mellom etymologisk beslektede ord.

Illustrasjon: Stian Tranung, 2014

Et eksempel på avlyd i norske bøyningsformer er det sterke verbet synge, sang, har sunget. Et eksempel på avlyd i beslektede ord er binde og bånd.

Opprinnelsen er i urindoeuropeisk der vokalen skiftet mellom kort og lang e, kort og lang o og ingen vokal. Påvirkning fra nabolyder har gjort skiftene mer kompliserte i datterspråkene, for eksempel i de ulike bøyningsklassene av sterke verb i de germanske språkene.

Begrepet, som stammer fra det tyske ablaut, blei for første gang brukt på begynnelsen av 1800-tallet av lingvisten Jacob Grimm.

Et klassisk eksempel på avlyd i gammelgresk er vist i tabellen nedenfor. Akutt aksent (´) markerer den trykksterke stavelsen, makron (¯) markerer lange vokaler og stavelsen i fet skrift er den som viser vokalskiftene.

Avlydgrad	Urindoeuropeisk (rekonstruksjon)	Gresk	Greek (transliterasjon)	Norsk oversettelse
kort e	*ph2-tér-m̥	πα-τέρ-α	pa-tér-a	«far» (substantiv, akkusativ)
lang e	*ph2-tḗr	πα-τήρ	pa-tḗr	«far» (substantiv, nominativ)
ingen vokal	*ph2-tr-és	πα-τρ-ός	pa-tr-ós	«fars» (substantiv, genitiv)
kort o	*n̥-péh2-tor-m̥	ἀ-πά-τορ-α	a-pá-tor-a	«farløs» (adjektiv, akkusativ)
lang o	*n̥-péh2-tōr	ἀ-πά-τωρ	a-pá-tōr	«farløs» (adjektiv, nominativ)

Litteratur

• Haugen, Odd Einar (1998). Grunnbok i norrønt språk. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 51–53. ISBN 82-417-0970-6.