Bitestyrkekvotient

Bitestyrkekvotient, ofte forkortet BFQ (av eng. bite force quotient), er en vektmessig utlignet (kilo for kilo) måte å måle bitestyrken (B_S/BF_ca/BF_carn) til dyr på.^[1][2]

Sort piranha (Serrasalmus rhombeus) har trolig det kraftigste bittet (kilo for kilo) blant alle nålevende dyr. Hele 320 N.

Bitestyrkekvotienten er interessant i vitenskapelig sammenheng, som når man trenger å sammenligne evolusjonære trekk som har, eller kan ha, sammenheng med den økologiske utviklingen hos enkelte arter eller grupper med dyr, på tvers av dyras fysiologi. Dyr med en BFQ på omkring 100 kan hevdes å ha en gjennomsnittlig bitestyrke i forhold til kroppsstørrelsen.^[3]

Størst bitestyrke

Blant våre nålevende skapninger har trolig sort piranha (Serrasalmus rhombeus) størst bitestyrke av alle dyr, om man sammenligner kilo for kilo. Hele 320 N, selv om denne 2–3 kg tunge tropiske fisken sjelden blir over 35–40 cm lang.^[4] Under miocen levde det imidlertid en megapiranha (Megapiranha paranensis) som trolig slo alt og alle hva bitestyrke angår. Forskere har estimert at bitestyrken var omkring 1 240–4 749 N.^[4]

Begrepsforklaringer

Tabellen nedenfor er basert på to ulike vitenskapelige studier av bitestyrkekvotienten hos dyr, publisert i henholdsvis 2005^[2] og 2007^[3].

Begrepsforklaringer:

• BFQ = bitestyrkekvotient (2005)
• BFQ_ca = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2007)
• BFQ_carn = bitestyrke målt på rovtann (2007)
• B_S = bitestyrke (2005)
• BF_ca = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2007)
• BF_carn = bitestyrke målt på rovtann (2007)
• BM = kroppsmasse/vekt (2007)
• BoM = kroppsmasse/vekt (2005)
• CB_S = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2005)
• (N) = Newton (måleenhet)

Eksempler

I tabellen nedenfor er alle målinger justert til nærmeste hele tall. Artene som er inkludert består av et mindre utvalg med rovpattedyr og rovpungdyr. Sistnevnte gruppe var imidlertid bare representert i den første undersøkelsen, som dessuten avviker fra resultatene i 2007-studien.

Art	Navn	Familie	BFQ[2]	CBS(N)[2]	BFQca[3]	BFca(N)[3]	BFQcarn(N)[3]	BFcarn(N)[3]	BM (kg)[3]
Acinonyx jubatus	Gepard	Felidae	119	472	73	339	72	509	47
Ailuropoda melanoleuca	Panda	Ursidae	0	0	151	1299	142	1816	118
Ailurus fulgens	Rødpanda	Ailuridae	0	0	154	168	144	245	5
Alopex lagopus	Fjellrev	Canidae	97	178	80	82	86	138	5
Canis latrans	Prærieulv	Canidae	88	275	99	173	107	290	11
Canis lupus	Ulv/gråulv	Canidae	136	593	127	494	132	774	36
Canis lupus dingo	Dingo	Canidae	125	313	0	0	0	0	0
Canis lupus familiaris(i)	Tamhund	Canidae	0	0	114	352	117	550	25
Canis lupus hallstromi	Ny-guinea syngehund	Canidae	100	235	0	0	0	0	0
Crocuta crocuta	Flekkhyene	Hyaenidae	117	773	100	566	115	986	63
Cuon alpinus	Asiatisk villhund	Canidae	0	0	132	262	131	398	13
Dasyurus maculatus	Kjempepungmår	Dasyuridae	179	153	0	0	0	0	0
Felis catus	Tamkatt	Felidae	58	56	0	0	0	0	5
Felis silvestris	Villkatt	Felidae	0	0	96	98	95	153	5
Genetta genetta	Småflekket genett	Viverridae	48	73	113	82	117	132	3
Gulo gulo	Jerv	Mustelidae	0	0	105	224	106	349	15
Hyaena hyaena	Stripehyene	Hyaenidae	0	0	129	508	149	889	36
Lycaon pictus	Afrikansk villhund	Canidae	142	428	131	375	128	557	22
Lynx lynx	Gaupe	Felidae	0	0	85	202	85	310	17
Martes martes	Mår	Mustelidae	0	0	125	73	127	117	2
Meles meles	Grevling	Mustelidae	109	244	100	207	89	282	14
Mustela nivalis	Snømus	Mustelidae	0	0	164	12	153	18	0,1
Mustela putorius	Ilder	Mustelidae	0	0	149	60	137	88	1
Neofelis nebulosa	Treleopard	Felidae	137	595	122	334	131	544	21
Panthera leo	Løve	Felidae	112	1768	124	1315	128	2024	162
Panthera onca	Jaguar	Felidae	137	1014	119	887	122	1361	96
Panthera pardus	Leopard	Felidae	94	467	120	621	123	964	55
Panthera tigris	Tiger	Felidae	127	1525	130	1472	129	2165	178
Parahyaena brunnea	Brunhyene	Hyaenidae	113	545	136	560	165	1030	39
Proteles cristata	Jordulv	Hyaenidae	77	151	61	122	0	0	13
Puma concolor	Puma	Felidae	108	472	119	497	122	773	40
Puma yagouaroundi	Jaguarundi	Felidae	75	127	80	88	76	130	5
Sarcophilus harrisii	Tasmansk djevel	Dasyuridae	181	418	0	0	0	0	0
Speothos venaticus	Bushhund	Canidae	0	0	126	150	126	234	6
Urocyon cinereoargenteus	Grårev	Canidae	80	114	84	86	84	134	5
Ursus americanus	Svartbjørn	Ursidae	64	541	77	744	70	1004	140
Ursus arctos	Brunbjørn	Ursidae	78	751	99	1410	90	1895	251
Ursus maritimus	Isbjørn	Ursidae	0	0	92	1647	89	2350	355
Ursus thibetanus	Kragebjørn	Ursidae	44	312	96	858	85	1136	126
Vulpes vulpes	Rødrev	Canidae	92	164	100	144	108	239	8

• (i) Tamhund (Canis lupus familiaris) utgjør i undersøkelsen to grønlandshunder og tre dingoer. Sistnevnte blir av mange nå regnet som en egen underart (Canis lupus dingo), sammen med ny-guinea syngehund (nevnt som Canis lupus hallstromi i tabellen).

Andre tabellreferanser.^[5]

Formler benyttet

Formel for beregning av BFQ (2005): BFQ = [CB_S / 10^(0.6014 x Log₁₀ BoM + 1.7137)] x 100, r² = 0.85.^[2]

Formel for beregning av BFQ/på hoggtann (2007): BFQ_ca = [BF_ca/10/^{(0,663±0,028xlog(BM)+1,561±0,027)}] x 100^[3]

Formel for beregning av BFQ/på rovtann (2007): BFQ_carn = [BF_carn/10/^{(0,650±0,028xlog(BM)+1,762±0,028)}] x 100^[3]