Báb

Báb (født 20. oktober 1819 som Siyyid Ali-Muhammed i Shiraz, Iran, død 9. juli 1850 i Tabriz) var en iransk martyrprofet, som grunnla babismen og ble en forløper for bahai.

Báb
Født		عَلی‌مُحَمَّد شیرازی 20. okt. 1819[1][2][3][4] Shiraz (Qajar Iran)[5]
Død		9. juli 1850[1][2][3][6] (30 år) Tabriz (Qajar Iran)
Beskjeftigelse		Geistlig, predikant, Manifestation of God, handelsmann
Ektefelle		Khadíjih-Bagum (1842–1850)
Nasjonalitet		Qajar Iran
Gravlagt		Shrine of the Báb
Báb på Commons

Liv og virke

Báb vokste opp i en sjiamuslimsk kultur, og hans lære kan sees som en kommentar til denne. Han sto frem den 23. mai 1844 og fortalte om sine åpenbaringer. Han mente at han kom med en «rikere åpenbaring» enn Muhammads^[7], og at han varslet at en «endelig åpenbaring skulle komme, ved Guds universelle budbringer». Bahaiene oppfatter dette som et forvarsel om Baha’u’lláh.^[8] Navnet Báb er arabisk for port eller dør, og han oppfattet seg som en port som den rette budbæreren skulle tre fram gjennom^[8].

Báb ble oppfattet som en kjetter og dissident, og ble forfulgt og fengslet. Tusenvis av hans tilhengene ble massakrert av myndightene og han ble selv henrettet ved skyting.^[8]

Hans skrifter er samlet under tittelen Bayán. Den finnes en persisk bayán og en arabisk bayán. Budskapet i tekstene er at han, i kraft av åpenbaringene sine, opphever visse islamske lover og erstatter dem med nye, og at han «fremhever betydningen av høy moralsk standard, hjertets renhet […] og et klasseløst samfunn, med like rettigheter»^[8] Bábs lære er også preget av en fascinasjon for tallet 19^[9], som er videreført i bahaikalenderen.

Tekster på norsk

• Tavle til den første av den Levendes bokstaver; Qayyúmu'l-Asmá'; Den persiske Bayánen og Dalá'il-i-Sab'ih er utgitt på norsk i antologien Bahá’í-troens skrifter, 2007