Bernhard Bolzano

Bernhard Placidus Johann Nepomuk Bolzano (født 5. oktober 1781 i Praha i Habsburgmonarkiet, død 18. desember 1848 i Praha i keiserdømmet Østerrike) var en østerriksk (tsjekkisk) katolsk prest, filosof og matematiker.

Bernhard Bolzano
Født		Bernhard Placidus Johann Nepomuk Bolzano 5. okt. 1781[1][2][3][4] Praha
Død		18. des. 1848[1][5][2][3] (67 år) Praha
Beskjeftigelse		Matematiker, logiker, vitenskapsteoretiker, teolog, katolsk prest (1804–), historiker, kunnskapsteoretiker, filosof, professor (1805–1819), estetiker, lærer, prest
Embete		President (Royal Czech Society of Sciences, 1841–1845)
Akademisk grad		Ph.d. (1805; deles ut av: Karlsuniversitetet i Praha)[6]
Utdannet ved		Karlsuniversitetet i Praha (1796–1805; studieretning: filosofi, matematikk, teologi)[7] Piarist College and Gymnasium (1791–1796)[7]
Doktorgrads- veileder		František Josef Gerstner (1805)[8]
Nasjonalitet		Kongeriket Böhmen
Gravlagt		Olšanské hřbitovy[9][10]
Medlem av		Royal Czech Society of Sciences (1815–)[7]
Bernhard Bolzano på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Bernards Bolzanos far var en italiensk kunsthandler fra Nesso (ved Como i Lombardia), hans mor datter av en tysk kjøpmann fra Praha. Hans yngre bror var Praha-legen Peter Bolzano (1794–1818). I løpet av barndommen ble han sterkt påvirket av familiens religiøsitet. Allerede i ungdommen var han interessert i vitenskapelig og politisk litteratur. Bolzano avla i 1804 teologieksamen ved universitetet i Praha.^[11]

Prest

Han ble presteviet i 1805. I 1805 ble Bolzano katolsk professor i religionsfilosofi ved universitetet i Praha. Mellom 1805 og 1819 var han universitetspredikant ved Den hellige frelsers kirke i Praha, hvor prekenene hans påvirket intelligentsiaen i den nasjonale vekkelsens æra.

I 1819, på julaften, ble han forhindret fra å undervise ved universitetet i Praha ved et dekret fra keiser Franz I, og tre uker senere ble han endelig suspendert fra å undervise for sine reformistiske synspunkter og ble tildelt en pensjon på 300 floriner per år. Den opprinnelige lønnen var 800 floriner per år. Noen prestestilling etter dette verket bad ham om eller fikk han.

Som teolog var han rasjonalistisk og som filosof tilhenger av Leibniz.

Matematiker

Som matematiker publiserte Bolzano noen arbeider vedrørende funksjonsteori, som lenge forble upåaktet, men seinere anerkjent for å være av stor betydning og forløperen til moderne teorier for funksjonen til en reell variabel.

I sin store Wissenschaftslehre 1 – 4 (1837) behandlet han logiske, kunnskapsteoretiske og psykologiske spørsmål og foregrep dermed flere viktige læresetninger i moderne logikk. Blant annet gjorde han et skarpt skille mellom ideens opplevelse og ideens innhold, som finnes uavhengig av opplevelsen.^[12]

Som matematiker gjorde han en betydningsfull innsats blant annet med Paradoxen des Unendlichen (1851) der han i på visse punkt foregrep den teorien som Georg Cantor (1845–1918) framla om transfinite tall.^[12]