britisk matematiker, filosof og logiker og pasifist From Wikipedia, the free encyclopedia
Bertrand Arthur William Russell, den 3. jarl Russell (født 18. mai 1872 i Trellech i Monmouthshire, død 2. februar 1970 i Penrhyndeudraeth i Wales) var en britisk matematiker, filosof, logiker, historiker og samfunnskritiker. På ulike tidspunkt i livet betraktet han seg som liberaler, sosialist og pasifist, men sa selv at dette aldri hadde vært dyptgående overbevisninger [16]. Han ble født og døde i Wales, men tilbragte mesteparten av livet sitt i England. I 1950 ble han tildelt nobelprisen i litteratur «som en anerkjennelse av sitt varierte og betydelige forfatterskap der han har fremstått som en av menneskehetens og tankefrihetens forkjempere»[17]
| Bertrand Arthur William Russell, den 3. jarl Russell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Bertrand Arthur William Russell 18. mai 1872[1][2][3][4]  Trellech | ||
| Død | 2. feb. 1970[1][2][3][4] (97 år) Plas Penrhyn, Penrhyndeudraeth | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, samfunnskritiker, essayist, logiker, kunnskapsteoretiker, språkfilosof, politisk aktivist, metafysiker, analytisk filosof, selvbiograf, universitetslærer, science fiction-forfatter, vitenskapsteoretiker, politiker, fredsaktivist, journalist, filosof, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Cambridge Trinity College[5] | ||
| Doktorgrads- veileder | Alfred North Whitehead | ||
| Ektefelle | Alys Pearsall Smith (1894–1921) (avslutningsårsak: skilsmisse)[6][7][8] Dora Russell (1921–1935) (avslutningsårsak: skilsmisse)[6][7][9][8] Patricia Russell (1936–1951)[6][8] Edith Finch Russell (1952–1970)[6][8] | ||
| Far | John Russell[6][7] | ||
| Mor | Katharine Russell, Viscountess Amberley[6] | ||
| Søsken | Frank Russell | ||
| Barn | Conrad Russell[6] John Russell, 4th Earl Russell[6] Katharine Tait[10][6] Lady Harriet Russell[6][10] | ||
| Parti | Labour Party (1922–) Det liberale parti (1907–1922) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia (1927–) Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Medlem av | Royal Society (1908–) | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1950)[11][12]
Fellow of the Royal Society Carl von Ossietzky-medaljen Kalinga-prisen (1957)[13] De Morgan-medaljen (1932) Sylvestermedaljen (1934) Jerusalem-prisen (1963) Doctor honoris causa from the University of Aix-Marseille (1947)[14] Sonningprisen (1960)[15] | ||
| Æra | Det 20. århundrets filosofi | ||
| Region | Vestlig filosofi | ||
| Hovedinteresser | Metafysikk, erkjennelsesteori, logikk, matematikk, språkfilosofi, vitenskapsteori, etikk, religionsfilosofi, filosofiens historie | ||
| Ideer | Analytisk filosofi, Russells paradoks, Russells tekanne | ||
| Påvirket av | Euklid, John Stuart Mill, Giuseppe Peano, Augustus De Morgan, George Boole, Gottlob Frege, Georg Cantor, George Santayana, Alexius Meinong, Baruch de Spinoza, Ernst Mach, David Hume, Gottfried Leibniz, Ludwig Wittgenstein, Alfred North Whitehead, G. E. Moore, Percy Bysshe Shelley, George Stout | ||
| Påvirket hvem | Wittgenstein, Ayer, Carnap, Gödel, Popper, Chomsky, Kripke, Tarski, Turing, Albert Ellis | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i litteratur 1950 |
Russell var innflytelsesrik innen filosofien og matematikken. Sammen med Frege og Wittgenstein blir han regnet som en av opphavsmennene til analytisk filosofi. Han bidro til alle emner innen filosofien, med unntak av estetikk. Spesielt produserte han arbeid innen metafysikk, matematisk logikk og filosofi, språkfilosofi, etikk og epistemologi. I Principia Mathematica, skrevet sammen med Alfred North Whitehead, forsøkte han å legge et logisk grunnlag for matematikken. Essayet On Denoting har blitt kalt et paradigme innen filosofien[18]. Begge verkene har hatt stor innflytelse innen logikk, matematikk, lingvistikk og analytisk filosofi.
Han er også opphavsmann til Russells paradoks i mengdelæren, et paradoks som bygger på egenskaper ved mengden av mengder som ikke er elementer i seg selv.
Russell-familien har i lang tid vært aktiv i britisk politikk. Russells bestefar, Lord John Russell, var statsminister to ganger og introduserte The Reform Bill i 1832, lovverket som åpnet for en bredere stemmerett i England. Russells bror Frank, den 2. jarl Russell, var Labours leder i Overhuset og statssekretær i Ramsay MacDonalds regjering. Russells sønn Conrad, den 5. jarl Russell, var liberaldemokratenes talsmann i bl.a. innenrikspolitiske saker. John Stuart Mill var venn av familien og gudfar til Bertrand Russell, som selv stilte til valg til Underhuset, men ble ikke valgt. Russell var dessuten en markant antikrigs-aktivist, tilhenger av frihandel, anti-imperialist og motstander av atomvåpen. Hans pasifistiske pamfletter mot verneplikt under første verdenskrig kostet ham først en bot; så mistet han et stipend i Cambridge; så passet sitt, og til sist ble han idømt seks måneders fengsel. Likevel støttet Russell væpnet kamp mot nazismen under andre verdenskrig. «…tre pasjoner – lengselen etter kjærlighet, tørsten etter kunnskap og en uutholdelig medfølelse med en lidende menneskehet – har som heftige vinder blåst meg frem og tilbake på en ustadig kurs over dype oseaner av redsel, på grensen til fortvilelse,» sa han selv om sin nagende frykt for dybden i sine følelser og for å bli gal. Imidlertid maktet han å bruke sin voksende skepsis og tap av tro til beste for samfunnet. Slik ble Russell en av 1900-tallets mest innflytelsesrike intellektuelle.[19]
I november 1916, bare noen måneder etter slaget ved Somme, utgav Russell Principles of Social Reconstruction, der han leter etter en psykologisk forklaring på den massive aggresjonen bak første verdenskrig. Han skiller mellom destruktive impulser som gjør eiendom og erobring til en besettelse, og skapende impulser innen utdanning, kunst og familie som bør være rettesnor for politisk og økonomisk reform. Hans sosialfilosofi er basert på disse grunnprinsippene, og hans politiske teori på de kreftene i menneskesinnet som frembringer nestekjærlighet og demper aggresjon. Her kritiserer han også den rådende engelske liberalismen, som Russell mente bygde på konkurranse og individualisme.[20]
I 1920 ble han med en Labour-delegasjon til Sovjetunionen og møtte Lenin i Kreml. Etterpå skrev han The Practice and Theory of Bolshevism, en nærmest profetisk analyse av det som kom til å skje i Sovjetunionen under Stalin, innbefattet Gulag, ensrettingen av kunst og vitenskap, og Den store terroren: «Landet slo meg som et gigantisk fengsel, der fangevokterne var…trangsynte maktdyrkere.» Han forutså regimets vending mot autoritær nasjonalisme, militarisme, byråkratisering og partifunksjonærenes seier over revolusjonens idealister. Han merket seg at Lenin blåste av demokratisk sosialisme og mente at sosialisme ikke kan innføres på annen måte enn ved voldelig revolusjon. Russell gjennomskuet Lenins brutalitet, og ble nå uglesett både fra høyre og venstre; men da boken hans skulle bli gitt ut på nytt i 1947, trengte han ikke å endre noe i den. Han hadde reist til Sovjetunionen med åpent sinn og i håp om å finne et samfunn som banet vei for en bedre fremtid for menneskeheten. I stedet ble han sjokkert over styrets nyttetenkning og dets «likegyldighet overfor kjærlighet, skjønnhetslengsel og impulsivitetens liv.» Sovjetstaten fremstod som en nasjon av bønder som ble tyrannisert av en liten gruppe byfolk. Kapitalisme og kommunisme ytret samme ønske om industrialisering for enhver pris. Bolsjevikenes mål var å gjøre den russiske bonden til en industriarbeider og lik en yankee så raskt som mulig, mente Russell. I Russland traff han Maksim Gorkij som bad ham fortelle verden om det russiske folkets lidelser. Fridtjof Nansen hørte denne appellen, som inspirerte ham og Herbert Hoover til å starte Nansenhjelpen.[21]
Bertrand Russell var gift fire ganger, og skrev over sytti bøker. På 1950-tallet var han ofte å se på Trafalgar Square iført sin svarte dress med klokkekjede mens han holdt taler mot atomopprustning. I 1958 var han en av medstifterne i Kampanjen mot atomvåpen, og ble for andre gang i sitt liv fengslet i 1961 for sivil ulydighet. På grunn av høy alder fikk han de to månedene redusert til syv dager. I 1967 frontet han Russell-tribunalet som kritiserte USAs engasjement i Indokina.[22] Han var også religionskritiker.
I 1950 fikk Russell nobelprisen i litteratur «som en anerkjennelse av hans varierte og betydelige forfatterskap der han har fremstått som en av menneskehetens og tankefrihetens forkjempere»[17].
I oktober 1948 overlevde Russell Bukken Bruse-ulykken i Trondheimsfjorden, da han skulle til Trondheim og holde et foredrag i Studentersamfundet. Nitten personer omkom, men alle i røykesalongen reddet seg, og der satt Russell med pipen sin. Da han var kommet trygt til Trondheim og ble spurt om sin reaksjon, svarte han bare: «Vannet var svært kaldt.» [23]
Et utvalg av Russels publikasjoner. Sortert etter første utgivelsesår.
Bertrand Russell er hovedpersonen i tegneserien Logicomix: An Epic Search for Truth, som ble utgitt i 2009. Boken omhandler Russells liv, og hans arbeid for å lage et solid fundament for matematikken. Boken beskriver også møter med Frege, Wittgenstein, Whitehead og Kurt Gödel. Ikke alle disse møtene fant sted i virkeligheten.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
