Blå skilt

Blå skilt er informasjonsskilt, eller plaketter, som settes på bygninger eller ved offentlige steder av kulturhistorisk betydning, for å informere om viktige personer eller hendelser av geografisk tilhørighet. Ordningen ble etablert i Norge av Selskabet for Oslo Byes Vel mot slutten av 1980-årene, etter forbilde av blå plakett-ordningen i England. De monterte superellipseformede koboltblå emaljeskilt med kulturhistorisk tekst på en rekke viktige bygninger. Innen sommeren 1990 var det satt opp 27 slike skilt.^[1]

For den engelske ordningen, se blå plakett

Blå skilt fra et bygg i Oslo

Blått skilt om Henriette Bie Lorentzen, et av 12 blå skilt som utgjorde Oslo Byes Vel satsing på fortjenstfulle kvinner i 2022

Initiativtager

Det er Morten Krogstad som er kreditert med ideen, inspirert av en tilsvarende ordning i England. Krogstad var kulturvernaktivist, leder av Fortidsminneforeningens lokalavdeling for Oslo og Akershus, og aktiv medlem og tillitsvalgt i Selskabet for Oslo Byes Vel.

Fra Oslo til resten av landet

Ikke lenge etter at ordningen kom i gang i Oslo, ble det etablert samarbeid med kommuner, foreninger og lag over hele landet med å skilte norsk kulturhistorie med tilsvarende blå informasjonsplaketter.

Kampanjer

2014: valgkirker

I samarbeid med Riksantikvaren og Riksarkivet fikk over 300 valgkirker fra 1814 blå skilt i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014.^[2]

2022: fortjenstfulle kvinner

I 2022 lanserte Oslo Byes Vel en kampanje med sikte på å få montert flere blå skilt om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen. Blant 222 forslag ble følgende 12 valgt ut: Anne Grete Preus, Elisabet Helsing, Bjørg Vik, Henriette Bie Lorentzen, Nanna Broch, Kim Friele, Hulda Garborg, Nora Gulbrandsen, Alfhild Hovdan, Fernanda Nissen, Thekla Resvoll og Elise Sem.^[3]