Bonitet

Bonitet brukes i skogbruket som et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke. I norsk skogbruk brukes H40-systemet for å angi skogens bonitet.^[1]

Artikkelen inngår i serien om Skogbruk
Produkter
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved
Skog
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse
Skogsdrift
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag
Skogbruk i Norge
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap

H40-systemet angir trærnes overhøyde på voksestedet ved 40-års brysthøydealder (alder etter at treet har nådd 1,3 meter). Det forutsetter optimalt stell. Fordi trærne frem til brysthøyde er svært lett påvirkelige.

Bonitet 17 indikerer at overhøyden i bestandet vil være 17 meter ved 40 års brysthøydealder. Således vil høy bonitetsverdi angi stor produksjonsevne. Forbokstav G (for eksempel G17) brukes om gran og F om furu.

Produksjonsevnen i skog uttrykkes som tilvekst målt i antall kubikkmeter per hektar per år:

m³/ha/år

Produksjonsevnen er et uttrykk for boniteten på stedet.

Tilvekst

Men bonitetsklassen sier også mye om hvor mye tilvekst en får i skogen, når det er optimale forhold.

Tabell som viser tilvekst i m³/daa (inkludert bark).^[2]

Treslag	Bonitet	Tilvekst
Gran	G23	1,2
Furu	F23	(uaktuelt)
Lavlandsbjørk	B23	0,85
Gran	G20	0,95
Furu	F20	0,90
Lavlandsbjørk	B20	0,65
Gran	G17	0,75
Furu	F17	0,70
Lavlandsbjørk	B17	0,50
Gran	G14	0,55
Furu	F14	0,50
Bjørk	B14	0,35
Gran	G11	0,35
Furu	F11	0,35
Bjørk	B11	0,25
Gran	G8	0,20
Furu	F8	0,20
Bjørk	B8	0,15
Gran	G6	0,12
Furu	F6	0,12

Vegetasjonstyper

Når en ser på undervegetasjonen i skogen, får en også et bilde av boniteten. Dette er fordi mange planter har sine krav til hvilken næringstilgang det er i jordsmonnet.^[3] Derfor kan en også bruke vegetasjonen i en skog, til å se hvilken bonitet skogen har. I den listen nedenfor starter en på høy bonitet med høystaudetype, og boniteten synker ved hver vegetasjonstype nedover.

• Høystaudetype - mjødurt, skogstorkenebb, firblad, enghumleblom, brennesle, tyrihjelm og turt.
• Lavurttype - markjordbær, skogfiol, blåveis, legevintergrønn, småmarimjelle, hengeaks og fingerstarr.
• Storbregnetype - skogburkne, skogstjerneblom, skogsnelle og myske.
• Småbregnetype - fugletelg, hengeving og geittelg, men kan ha innslag av blåbær, gjøkesyre og hvitveis.
• Blåbærtype - blåbær, skogstjerne, maiblom, hårfrytle og smyle.
• Bærlyngstype - tyttebær og blåbær dominerer, men en kan også finne innslag av myk–, stiv kråkefot, stormarimjelle, furuvintergrønn og innslag av røsslyng.
• Røsslyngtype - røsslyng, blokkebær og krekling
• Lavtype - her dominerer lavarter som reinlav (lys og mørk) og hvitkrull, men også saltlav, islandslav og skjoldlav.