Cellulose

Cellulose (C₆H₁₀O₅)_n, også kalt kostfiber, er et polysakkarid. Cellulosemolekylet er en lang ugrenet kjede av β-glukoseenheter som er bundet sammen av β 1→4 bindinger. Kjedelengden kan være fra noen hundre til fler titalls tusen enheter.^[1][2]

Cellulose, en linær polymer av D-glucoseenheter linket med β(1→4)-glucosebininger.

Tredimensjonal struktur av cellulose, med fire glucoseenheter. (Sort=karbon; rød=oksygen; hvit=hydrogen.)

Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen på jorden.^[3] Det produseres av planter, alger, noen bakterierer og kappedyr, men den vanligste kilden for cellulose i industrien er plantemateriale. Innholdet av cellulose i bomull er 90 % og i treved ca. 50 %.^[4]

Historie

Cellulose ble oppdaget i 1838 av den franske kjemikeren Anselme Payen, som isolerte det fra plantemateriale og bestemte den kjemiske formelen.^[1][5] Cellulose ble andvendt til å produsere den første termoplastiske polymer, celluloid, av Hyatt Manufacturing Company i 1870. Hermann Staudinger fant polymerstrukturen til cellulose i 1920. Forbindelsen ble forste gang syntetisert (uten bruk av enzymer) in 1992, av Kobayashi og Shoda.^[3]

Økologi

Cellulose bygger opp celleveggene i planteceller og utgjør en tredel av alt organisk materiale i naturen^{[trenger referanse]}. Både planter og belgfrukter (erter, bønner m.m.) inneholder mye cellulose.

Mennesker kan ikke fordøye cellulose, men det virker stimulerende og rensende for fordøyelseskanalen. En rekke dyr kan imidlertid utnytte cellulose. Disse kaller vi planteetere. Enkelte sopper (som de fleste kjuker) kan bryte ned cellulose, og danner «brunråte». Hvit- eller brunråte er et viktig artskjennetegn hos kjuker.

Industriell anvendelse

Cellulose har en bred teknisk anvending.

• Cellulosemasse kalles kjemisk masse og anvendes som papirmasse til høykvalitetspapir.
• Dissolving cellulose anvendes til å lage regenerert cellulose som viskose og cellofan
• Trefiberisolering
• Tekstiler. Av cellulose blir det fremstilt tekstiler i viskose, eller den forsterkede typen modal. Andre navn er cellull, kunstsilke, rayon. Inngår ofte som blandingsfiber i andre tekstiler.
• Konsistensgiver
• Lim
• Sprengstoff, da ofte i form av cellulosederivat
• Uderivatisert cellulosepulver anvendes for å lage tabletter (legemiddel).
• Celluloselakk, en lakktype som på første halvdel av 1900-tallet var nærmest enerådende. Fortsatt brukes den til spesielle ting som restaurering, musikkinstrumenter etc.

Se også

• Celluloseproduksjon