Chang’an

Chang'an (tradisjonell kinesisk: 長安, forenklet kinesisk: 长安, pinyin: Cháng'ān) var hovedstaden for mer enn ti dynastier i Kinas historie. Chang'an betyr evig fred på klassisk kinesisk. Under det kortvarige Xin-dynastiet fikk byen det nye navnet «varig fred» (常安, uttalt på samme vis på mandarin, men etter dynastiets fall i 23 fikk den tilbake sitt opprinnelige navn. Da Ming-dynastiet opprant hadde den igjen et nytt navn, denne gang til Xi'an, som betyr «vestlig fred». Det er hva byen heter i dag.

Chang'an har også andre betydninger.

Fra steinalderen til Tang-dynastiet

Quetårn (闕) langs murene rundt Tangtidens Chang'an, som gjengitt på dette murmaleriet fra 700-tallet i Li Chongruns (682–701) gravmæle, i Qianlingmausoleet i Shaanxi

Chang'an var bebodd allerede i neolittisk tid. Yangshaokulturen var da på plass i Banpo, i den senere byens forsteder. Den geskjeftige herskeren, Qin Shi Huang, av Qin-dynastiet holdt hoff noe mot nordøst, og det var her han bygde sitt massive mausoleum med terracottahæren. I Han-dynastiets første del var Chang'an keiserens hovedstad. Byen lå i det som nå er nordvest i den moderne storbyen Xi'an. Under Han-keiseren Gaozu hadde den rundt 400 000 innbyggere. Til sammenligning hadde Vestens største byer, Seleucia-Ctesiphon og Alexandria, samtidig henholdsvis 200 000 og 300 000 innbyggere.

Under Tang-dynastiet omfattet Chang'an det området som senere lå helt innenfor Ming-murene, og dessuten noen mindre områder østenfor og vestenfor, og en stor del av den senere Ming-byens sørlige forsteder.

Slik var Tang-Chang'an faktisk åtte ganger større enn Ming-Xi'an, som ble gjenoppbygd over de delene som var de keiserlige deler av byen under Sui- og Tang-byen.

Her lå også det store Weiyangpalasset, et keiserlig palass bygget i begynnelsen av Han-dynastiet (ca. 200 f.Kr.).

Da byen var på sitt største, var Chang'an en av verdens største både i utstrekning og innbyggertall. Omkring 750 ble Chang'an omtalt som «en million menneskers by» i kinesiske nedtegnelser, og moderne estimater regner med at befolkningen innenfor bymurene var mellom 800. 00 og 1 000 000 innbyggere.^[1][2] Ifølge en folketelling i 742, nedtegnet i Den nye bok av Tang, ble det talt 362 921 familier med 1 960 188 personer i Jingzhao Fu (京兆府), hele det bymessige området og dessuten medregnet noen småbyer i området.^[3]

Den store villgåspagoden, bygd i 652, i sørøstre kvadrant av Chang'an.

Uansett var byen i minst samme størrelsesorden som Konstantinopel og Bagdad. Dens grunnriss ble forbilde for de japanske hovedstedene (Fujiwara-kyō, Heijō-kyō, Heian-kyō) og Gyeongju i Silla (Korea).

Ximing-tempelelet i Chang'an tiltrakk pilegrimer fra alle himmelretninger.

Her oversatte indiske pilegrimer sine sutraer til kinesisk. Den japanske buddhisten Kūkai oppholdt seg her rundt 805 og studerte sanskrit.

På 800-tallet begynte forfallet i Tang-dynastiet; rundt 900 hadde Chang'an bare 500 000 innbyggere. Etter Tang-dynastiet forfalt Chang'an ned i betydningsløsheten.