Numerisk kontroll

Numerisk kontroll (engelsk: computer numerical control, CNC, eller bare numerical control, NC) er styring av produksjonsmaskiner ved hjelp av datamaskiner med programmeringsspråk som overholder EIA-274-D-standarden (også kalt G-kode). Man benytter CNC til å produsere deler i metall, plast, tre og andre materialer. CNC-styrte dreie, frese, sveise, boremaskiner, mønsterkortproduksjon og gravering oppnår bedre nøyaktighet (toleranser) på delene og kan produseres raskere enn maskinene som blir styrt manuelt.

CNC-styrt metallfres fra begynnelsen av 1980-tallet

Moderne CNC-maskin for fresing i tre

CNC ble utviklet i 1940-årene og starten av 1950-årene av MIT Servomechanisms Laboratory. På 1960 og begynnelsen av 70-tallet ble CNC-maskinering utbredt over hele den industrialiserte verden. Man programmerte (kodet) maskinene ved hjelp av programmeringsspråk og lagringsmedie var ofte hullbånd.

Japan hadde flere store produsenter av CNC-styrt produksjonsutstyr. I Norge hadde man en av de største innen CNC-maskinstyring, Kongsberg Våpenfabrikk, men det varte kun til slutten av 1980-tallet, mye på grunn av KV-Toshiba-saken.^[1][2]

På slutten av 1980-tallet begynte DAK-verktøyene å benytte modeller isteden for trådstrukturer og DAK-leverandørene tilbød programvare for CNC rett fra modellene, Computer-Aided Machining (CAM). DAK og CAM inkludering i CNC maskinering førte til massiv utvikling innen CNC maskinering. De to ble imidlertid ikke sett på som en standard del av produksjonsprosessen.

De som betjener CNC-maskinene har yrkestittel CNC-operatør.

Teknikken har også nådd hobbyfolket, og «gjør-det-selv-CNC» er veldig vanlig i Tyskland. CNC-maskiner kan arbeide både todimensjonalt og tredimensjonalt ved hjelp av sine koordinasjonsakser. Vanligvis har maskinene tre akser (X, Y og Z), men helt opp til ni akser forekommer.