Det allierte kontrollrådet

Det allierte kontrollrådet (på engelsk The Allied Control Council eller Allied Control Authority, kjent på tysk som Allierter Kontrollrat) var det sentrale organ i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig. Det besto av medlemmer fra USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike. Rådet sammentrådte første gang 30. juli 1945, og opphørte i realiteten å eksistere i 1948, da Sovjetunionen forlot rådet.

Bygningen til Berlins kammerrett (Kammergericht), som i årene 1945-1949 var hovedkvarter for Det allierte kontrollrådet (utsikt fra Kleistpark).

Utdrag fra amerikansk filmavis fra 1945 om kontrollrådet

Historie

De allierte overtok all offentlig myndighet i Tyskland ved Berlin-erklæringen i juni 1945. Kontrollrådet sammentrådte første gang 30. juni 1945. Medlemmene var USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike. Medlemslandene var representert ved deres øverstkommanderende i det okkuperte Tyskland.^[1] Organisasjonens hovedkvarter lå i Berlin-Schöneberg.^[2][3]

Rådets beslutninger skulle være enstemmige. Dette førte til at rådet ble lammet i saker med motsetninger mellom vestmaktene og Sovjetunionen. Der det ikke ble oppnådd enighet anså den enkelte okkupasjonsmakt seg for å stå fritt innenfor sin sone.^[1] Sovjetunionen forlot møtet i kontrollrådet 20. mars 1948 i protest mot at Londonkonferansen (23. februar–6. mars 1948) hadde besluttet å etablere en vesttysk forbundsstat.^[3] Kontrollrådet ble etter dette aldri sammenkalt, men ble ikke formelt oppløst før i 1990.

Se også

• Kontrollratsgesetz Nr. 46
• Det allierte kontrollrådets lov nr. 10