Demagogi

Demagogi^[a] er et virkemiddel for å forføre andre med sine taleevner ved en spesiell fremgangsmåte. Teknikken innebærer å benytte et gunstig tidspunkt til å appellere til folks instinkter og fordommer, vanligvis gjennom å benytte kraftfull retorikk og propaganda, også ved hjelp av overdrivelser, hets, løgn eller grove forenklinger. En vanlig taktikk er også å presentere egne holdninger som godartede, og løsninger man presenterer som eneste realistiske valgmulighet.^[2]

José Clemente Orozcos maleri Demagogen, 1946.

Demagoger har dukket opp i demokratier siden antikkens Athen i Hellas. Demagoger utnytter en grunnleggende svakhet i demokratiet: Ettersom den endelige makten innehas av folket, er det mulig for folket å gi den makten til noen som appellerer til den laveste fellesnevneren for et stort segment av befolkningen.^[3]  Demagoger har vanligvis tatt til orde for umiddelbar, kraftfull handling for å møte en krise mens de anklager moderate og omtenksomme motstandere for svakhet eller illojalitet. Mange demagoger valgt til høye utøvende embeter har avdekket konstitusjonelle grenser for utøvende makt og forsøkt å konvertere demokratiet sitt til et diktatur, noen ganger med hell.^[4]

Demagogi, et begrep som opprinnelig refererte til en leder for folket, ble først fremmet i antikkens Hellas uten noen negativ konnotasjon, men kom etter hvert til å bety en plagsom og vanskelig form for leder som av og til oppsto i det athenske demokratiet. Et latinsk ord i lignende betydning var plebicola, «en som innsmigre (bokstavelig talt «dyrker») allmuen», fra plebs, «befolkningen, allmuen» + colere, «å dyrke».^[5]

H.L. Mencken, en amerikansk kritiker, definerte en demagog som «en som taler doktriner han vet er usanne til folk han vet er idioter.»^[6] Tilsvarende definerte den amerikanske forfatter James Fenimore Cooper i artikkelen «On Demagogues» (1838): «En demagog, i den strenge betydningen av ordet, er en 'leder av pøpelen'».^[7]

«Hvis du diskuterer med en demagog, må du forsøke å ansvarliggjøre vedkommende. Fordi han er så flink til å peke på problemene, blir du fort sittende som den ansvarlige.»

Sigrid Sollund^[8]

Se også

• Propaganda
• Tankefeil
• Retorikk
• Populisme

Fotnoter

1. fra gresk demagogos, «folkeforfører», sammensatt av demos, «folk», og agogos, «fører, leder»^[1]