Den europeiske unions byråer

selvstendig organ i EU From Wikipedia, the free encyclopedia

Den europeiske unions byråer
Remove ads

Den europeiske unions byråer er selvstendige organer opprettet for å bistå EUs institusjoner og medlemsland med bestemte juridiske, tekniske, vitenskapelige eller kontrollmessige oppgaver. Byråene dekker er vidt spekter av samfunnsområder, og det finnes flere typer av dem. De desentraliserte byråene finnes spredt rundt i EUs medlemsland. Europakommisjonens forvaltningsbyråer har hovedsakelig hovedkontor i Brussel, og det samme gjelder kommisjonens byråer for offentlig–privat samarbeid.[1]

Thumb
Frontex er et byrå med operative funksjoner. Tjenestemann ved den tyrkisk-greske grensen i Kastania i 2010.
Thumb
Breakthrough Laminar Aircraft Demonstrator in Europe er et forskningsprosjekt som byrået Clean Sky driver sammen med aktører i flyindustrien (Berlin 2018).
Thumb
May-Britt Moser og Edvard Moser mottok støtte fra EU-byrået Det europeiske forskningsrådet. Her med statsminister Erna Solberg etter tildeling av nobelprisen i medisin.
Thumb
Modell av tokamakreaktoren som utvikles av F4E JU.
Thumb
48 nummererte markører
1 = Euratom Supply Agency
2 = Det europeiske senter for utvikling av yrkesrettet opplæring
3 = Det europeiske institutt til forbedring av leve- og arbeidsvilkår
4 = Det europeiske miljøbyrået
5 = Det europeiske yrkesopplæringsinstituttet
6 = Det europeiske overvåkningsorganet for narkotika
7 = Det europeiske arbeidsmiljøorganet
8 = EUs immaterialrettskontor
9 = Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer
10 = Det europeiske legemiddelbyrå
11 = Fellesskapets plantesortskontor
12 = Europol
13 = EUs politiakademi
14 = Den europeiske unions institutt for sikkerhetsstudier
15 = Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
16 = Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå
17 = Det europeiske satellittsenter
18 = Eurojust
19 = Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå
20 = Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet
21 = Det europeiske smittevernbyrået
22 = EUs romprogrambyrå
23 = Det europeiske jernbanebyrå
24 = Det europeiske forsvarsbyrået
25 = Det europeiske grense- og kystvaktbyrå
26 = Det europeiske fiskerikontrollbyrå
27 = Det europeiske institutt for kjønnslikestilling
28 = Det europeiske kjemikaliebyrå
29 = Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter
30 = Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi
31 = Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter
32 = BEREC-kontoret
33 = eu-LISA
34 = Det europeiske asylstøttekontoret
35 = Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon
36 = Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet
37 = Den europeiske banktilsynsmyndighet
38 = Single Resolution Board
39 = Det europeiske statsadvokatembete
40 = Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå
41 = Forvaltningsbyrået for utdanning, audiovisuelle medier og kultur (EACEA)
42 = Forvaltningsbyrået for forskning
43 = Innovative Medicines Initiative
44 = SESAR Joint Undertaking
45 = Fusion for Energy
46 = Clean Sky
47 = Shift2Rail Joint Undertaking
48 = Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi
EU-byrå
Remove ads

Typer av byråer

Organisasjonsmessig tilknytning

Det finnes ingen lovbestemt definisjon av et EU-byrå. Byråene karakteriseres ved at de er regulert av EU-lovgivning (sekundær lovgivning), og er selvstendige juridiske personer. Det siste skiller dem fra EUs institusjoner. De kan ofte også ta juridiske beslutninger med virkning for borgerne, og de er som regel finansiert over EUs budsjett.[2][3]

De desentraliserte byråene har hovedkontorer spredt over hele EU og har finansiell og administrativ autonomi. I en særstilling kommer de tre byråene under EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, som på høyeste nivå styres av EUs utenriksminister.[4]

Europakommisjonens forvaltningsbyråer fungerer som ytre etater for kommisjonen og utfører spesifikke oppgaver på kommisjonens vegne med kontorer i Brussel og Luxembourg. Byråene for offentlig-privat samarbeid har kontakt med land utenfor EU og store internasjonale organisasjoner og konserner, for utvikling av bestemte samfunnsområder. Også disse byråene har hovedsakelig sine kontorer i Brussel.[2][3]

Inndeling etter andre kriterier

Byråene kan ellers inndeles på ulike måter, for eksempel etter deres viktigste oppgaver og ansvarsområder, slik Revisjonsretten gjorde i sin beretning i 2018.[2]

  1. En gruppe byråer støtter det indre marked, helse- og miljørelaterte målsetninger vedrørende registreringer, attesteringer og godkjennelser på EU-plan (for eksempel CPVO (plantesorter), EASA (flysikkerhet), ECHA (kjemikalier), ERA (jernbane), EUIPO (immaterielle rettigheter), EFSA (næringsmiddeltrygghet) og EMA (legemidler).
  2. Byråer på områdene for sikkerhet og rettferdighet har mer operasjonelle ansvarsområder og hjelper medlemsstatene med å koordinere felles aktiviteter, for eksempel Cepol (politiutdannelse), EASO (asylfeltet), Eurojust (påtalesamarbeid), Europol (politisamarbeid) og Frontex (grensevern).
  3. En tredje gruppe har hovedsakelig ansvaret for fastsettelse av regler og tilsyn, for eksempel ACER (myndighetssamarbeid om energi) og finansbyråene EBA (banktilsyn), EIOPA (forsikringstilsyn) og ESMA (verdipapirer) som utarbeider tekniske standarder for sine respektive sektorer, og sikrer felles tilsynspraksis i EU.
  4. Byråer som hovedsakelig driver med forskning, datainnsamling og -analyse med sikte på å støtte EUs institusjoner og medlemsstater i å utvikle kunnskapsbaserte politikkområder, for eksempel Cedefop (yrkesutdannelse), EIGE (likestilling) og FRA (grunnleggende rettigheter).
Remove ads

Historie

Det eldste av de nåværende desentraliserte byråer er Euratom Supply Agency, opprettet i 1960 med grunnlag i Euratom-traktaten. De første byråene innenfor EEC-området og dermed Roma-traktaten, ble opprettet i 1975. Det dreide seg om Cedefop (yrkesmessig utdannelse innad i EU) og Eurofond (leve- og arbeidsvilkår). Den europeiske enhetsakt som trådte i kraft i 1987, tok sikte på å gjennomføre det indre marked senest i 1992. For å gjennomføre dette, ble det opprettet flere byråer utover i 1990-årene. De fleste av byråene (per 2021) ble likevel etablert fra 2000 til 2010.[2]

Byråene er opprettet etter hvert som det har oppstått særlige behov. Et vesentlig antall av dem ble opprettet som reaksjon på en krise. For eksempel ble byråene i finanssektoren som EBA (banktilsyn), EIOPA (forsikringstilsyn), ESMA (verdipapirtilsyn) og SRB (rekonstruksjon av banker) opprettet som svar på finanskrisen fra 2008. Det samme gjaldt EASO på asylfeltet og Frontex på området for grensekontroll. EFCA som arbeider med fiskerikontroll, ble opprettet i 2005 etter krav fra fiskerne og fiskeriindustrien.[2][5]

De fleste av byråene ble opprettet som nye organer, med sikte på å overta ansvarsområder som inntil da hørte under Kommisjonen og/eller medlemsstatene. Kommisjonen har gjerne begrunnet opprettelsene med oppgavenes tekniske karakter eller ønsker om effektivitet, fleksibilitet og bedre muligheter for å skape fagmiljøer. Noen byråer, for eksempel Europol (politisamarbeid) og finanstilsynsbyråene EBA, EIOPA og ESMA, etterfulgte flernasjonale organer på europeisk plan.[2]

Bortsett fra gjenoppbyggingsbyrået for Jugoslavia er ingen av byråene nedlagt. Kommisjonen har foreslått nedleggelser, men ikke fått medhold i Europaparlamentet og Rådet. Situasjonen er en annen for forvaltningsorganene. Kommisjonen har rett til å nedlegge dem uten samtykke fra andre institusjoner, og har flere ganger omrokert disse byråenes ansvarsområder.[2]

Remove ads

Lovgrunnlag og oppgaver

Byråene opprettes av EUs lovgivende institusjoner (Rådet og Europaparlamentet) etter forslag fra Europakommisjonen. De ledes av et styre med representanter for både medlemsstatene og Kommisjonen, og revideres av Revisjonsretten.[2]

Byråene bidrar til å gjennomføre EUs politikk. De støtter også samarbeidet mellom EU og medlemslandenes regjeringer, ved å samle den tekniske og spesialiserte tekniske ekspertise i EU-organene og de nasjonale myndighetene. De desentraliserte byråene opprettes for en ubestemt periode og plasseres over hele EU.[2][6]

Budsjett

Byråenes budsjett var i 2018 (unntatt SRB) på 4 milliarder euro, som utgjorde 2,8 % av EUs budsjett. I 2018 var det i EUs 37 desentraliserte byråer inkludert Euratom Supply Agency, ansatt 8 957 personer som var ca. 13,4 % av alle ansatte i EU. Forvaltningsbyråene og byråene knyttet til utenriks- og sikkerhetspolitikken (EUISS, SatCen og EDA) er ikke med i denne oppregningen.[2]

Deltakelse fra andre land og organisasjoner

Flere byråer har åpninger for deltakelse fra andre land og organisasjoner. For eksempel har EFTA samarbeidsavtale med EU om deltakelse i flere av byråene. Land utenfor EU deltar også i samarbeid med byråene på bilateralt grunnlag. Norge som ikke er medlem av EU, deltok per 2017 i 31 av EUs byråer.[6][7][8]

Liste over byråer

  •   Byåer knyttet til Euratom

Desentraliserte byråer

Mer informasjon #, Saks- område ...

Forvaltningsbyråer

Mer informasjon Forvaltningsbyråer underlagt Europakommisjonen, Navn på norsk ...

Byråer for offentlig-privat samarbeid

Mer informasjon Saksområde, Navn på engelsk ...

Tidligere byråer

Mer informasjon Saksområde, Navn (engelsk) ...
Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads