Det akhaiske forbund

Det akhaiske forbund var en konføderasjon av greske bystater i Akhaia, et territorium på den nordlige kysten av Peloponnes. En tidlig konføderasjon eksisterte i det 5. og gjennom det 4. århundre f.Kr.

Det akhaiske forbund ble reformert tidlig i det 3. århundre f.Kr. og ekspanderte snart utenfor sitt hjemland i Akhaia. Byen Skyon sluttet seg først til det, noe som gav det den første store lederen, Aratos av Sikyon. Forbundet ekspanderte snart til å kontrollere store deler av Peloponnes og svekket i betydelig grad det makedonske grepet på området, men det fikk snart vansker med det fornyede Sparta til Kleomenes III. Aratos ble tvunget til å be om hjelp fra den makedonske kong Antigonus Doson for å beseire Kleomenes, og Antiginus reetablerte den makedonske kontrollen over store deler av regionen.

Men etter at Aratos var død, klarte forbundet å trekke de fleste av fordelene med Makedonias nederlag for Roma i 197 f.Kr. Under lederskapet til Filopoemen klarte forbundet endelig å beseire Sparta og ta kontroll over hele Peloponnes.

Forbundets dominans skulle derimot ikke vare lenge. Under den tredje makedonerkrig (171-168 f.Kr.) flørtet forbundet med idéen om en allianse med Perseus, og romerne straffet den ved å ta flere gisler for å sikre seg god oppførsel, inkludert historikeren Polybios. Forbundet gjorde åpent opprør i 146 f.Kr. mot det romerske herredømmet. Romere under Lucius Mummius beseiret akajerne, raserte Korint og oppløste forbundet. Lucius Mummius fikk tilnavnet Akhaikus («erobrer av Akhaia») for sin rolle.