Enki

«Ea» omdirigeres hit. For kvinnenavnet, se Ea (navn).

Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi. Han var opprinnelig en skytsgud for byen Eridu, men innflytelsen fra hans kult spredte over hele Mesopotamia og til kanaanittene, hettittene, hurrittene, og andre kulturfolk i Midtøsten og Levanten. Han ble forstått som en skaperguddom, særskilt gud for håndverket (gašam); ugagn; vann, havvann, ferskvann (a, aba, ab), intelligens (gestú, bokstavelig «øre»), fruktbarhet, sæd, magi, og skapelsen (Nudimmud: nu, likhet, dim mud, brygge øl). Han ble assosiert med sørlige båndene av stjernebildet kalt for Eas stjerne, men også med stjernebildet AŠ-IKU (Pegasus).^[1] På begynnelsen av andre millennium f.Kr. ble han tidvis referert til i skrivingen av det numeriske ideogrammet for «40», tidvis referert til som hans «hellige nummer».^[2][3] Planeten Merkur, assosiert med babylonske Nebo (sønn av Marduk) ble i sumersk tid identifisert med Enki.

Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115)

Et stort antall myter om Enki har blitt samlet fra mange steder, fra sørlige Irak til kysten av Midtøsten. Han opptrer i de eldste bevarte kileskriftinskripsjonene over hele regionen og var framtredende fra tredje millennium f.Kr. og fram til hellenistisk tid.

Etymologi

Nøyaktig hva navnet Enki betyr er usikkert; den vanlige oversettelsen er «Jordens herre». Det sumeriske En er oversatt som en tittel tilsvarende «Herre» og var opprinnelig en tittel som ble båret av ypperstepresten. Ki betyr «jord», men det er teorier om at ki i gudenavnet Enki har en annen opprinnelse, muligens lød det opprinnelig kig, men det er i så fall ikke kjent hva dét ordet betød; eller kur i betydning grav- eller jordhaug. Navnet Ea er muligens opprinnelig fra den hurrittiske sivilisasjonen, men det er også mulig at det er av semittisk opprinnelse.^[4][5] I sistnevnte tilfelle kan det være en avledning av det vestsemittiske rotordet *hyy i betydningen «liv», i dette tilfellet benyttet for «kilde», «rennende vann». I det sumeriske språket har E-A betydningen «vannhuset», og det har blitt foreslått at dét var det opprinnelige navnet på gudens helligdom i Eridu.

Én teori går ut på at den opprinnelige, abstrakte (ikke antropomorfiske) guddommen ved Eridu ikke var Enki, men Apsu (ap = «vann», su = «dybt»). Med tiden begynte det å bli fortalt mytologiske fortellinger om Enki som den guddommelige elskeren til Ninhursag, samt fortellinger om den guddommelige kampen mellom de yngre Igigi-guddommene og Apsu, og dette førte til at man bygget tempelet ved de underjordiske kildene ved akviferen ved Eridu.^[6][7]