Determinativ
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Determinativ eller bestemmelsesord er en ordklasse som består av ord som står til et substantiv, og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet, eksempelvis ord som tidligere har vært kalt eiendomspronomen og påpekende pronomen.[1] Determinativet kan også understreke hvilket eksemplar av substantivet det dreier seg om.
Remove ads
Bøyning
Noen determinativer har genus- og tallbøying, andre ikke.
Remove ads
Possessiver
Possessiver eller eiendomsord er determinativer som angir tilhørighet. Disse kalles også ofte for eiendomspronomen.
Possessiver med genus- og tallbøying er: min, din, sin og vår. Ubøyde possessiver er: hans, hennes, dens, dets, deres og Deres.
Remove ads
Demonstrativer
Demonstrativer eller pekeord er determinativer som peker ut ett element i en mengde. Sammen med et substantiv danner de derfor substantivfraser med unik referanse. De fleste demonstrativer bøyes i samsvar med det substantivet de står til.
Ord som gjerne regnes som demonstrativer, er: den, denne, hvilken, slik, sånn, samme, annen.
I eldre grammatikker regnes demonstrativene som pronomen.
Kvantorer
Kvantorer eller mengdeord er determinativer som angir antall eller mengde.
Kvantorer som bøyes i samsvar med substantivet de står til: noen, ingen, en, én, enhver, all, hver.
Kvantorer uten bøying: begge, to, tre, fire osv. Ord med opphav i andre ordklasser kan også fungere som kvantorer, f.eks. adjektivene hel, halv, forskjellig, ulik, enkelte, utallige, visse, få, mange.
Tidligere ble kvantorene plassert blant pronomenene (ubestemte pronomen), eller de ble regnet som egne ordklasser (tallord og artikler).
Remove ads
Forsterkere
Forsterkere er ord som står sammen med et annet determinativ: selv/sjøl, egen.
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads