Ekstremværet Hans
ekstremvær i august 2023 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Ekstremværet Hans var et ekstremvær som rammet områder i Sør-Norge samt deler av Sverige, Finland, Baltikum og nærliggende områder fra 7. til 9. august 2023. Ekstremværet førte til jordskred, flom, oversvømmelser og store skader på infrastruktur og eiendom, særlig i de norske fylkene Innlandet og Viken, men også Vestland og Trøndelag. Konsekvensene av Hans, særlig i form av flomhendelser i de nedre deler av vassdragene som tilhørte nedbørsfeltet, fortsatte i flere dager etter at uværet var over. Flommen i Norge ble skapt av nedbørsområder som kom fra øst/sørøst og falt som regn særlig over det indre deler av Østlandet nord for Oslo.
Hvor stor flomhendelsen ble, varierer fra målestasjon til målestasjon. NVE har beregnet gjentaksintervallet for kulminasjonsvannføringer (se "Kulminasjonsverdier Hans.pdf" på naturhendelser.varsom.no sin side om Ekstremværet «Hans»). I Drammensvassdraget ved Kolbjørnshus og i Gudbrandsdalslågen ved Losna ble flommen målt til en hundreårsflom eller større. [3].
Remove ads
Om værsystemene som skapte Hans
Ekstremværet skyldtes et kraftig værsystem som kom innover Sør-Norge fra øst, noe som ifølge klimaforskere skilte Hans fra det som vanligvis gir ekstremvær i Norge, nemlig værsystemer som kommer inn fra vest.[4] En stor del av nedbøren i Norge kommer fra havet i vest og faller vest for vannskillet slik at Østlandet i stor grad ligger i regnskyggen.[5]
Værsystemet ble betegnet av forskere som uvanlig.[6] Været kom fra øst og sørøst med svært mye regn på 2–3 dager, og værmønsteret kan minne om Sveriges kraftigste nedbørhendelse, i Fulufjäll i august 1997[7]. De store flommene på Østlandet skjer vanligvis ved kombinasjon av regn og snøsmelting tidligere på sommeren, mens i 2023 var det lite bidrag fra snøsmelting. Storofsen i 1789 var på samme måte hovedsakelig skapt av regn med noe mer bidrag fra snøsmelting enn flommen i 2023. Flommen i august-september 1938 var utløst av mye regn på få dager samtidig som det var mye fukt i terrenget i utgangspunktet, på samme måte som flommen i 2023. Vesleofsen i 1995 og flommen i 1860 var hovedsakelig skapt av snøsmelting. En relativt fuktig juli i 2023 på Østlandet medvirket til at regnet raskere rant ut i bekker og elver.[8][9]
Under Hans var det mye nedbør over større områder enn under flommen i 1938. I Hallingdal, Valdres med Begnadalen, Gran, Nordre Land, Søndre Land, Toten, i Nord-Gudbrandsdalen og nord i Østerdalen falt det over 100 millimeter til sammen på tre dager 8.–10. august.[10] Dette er største nedbørsmengde på over 100 år på Østlandet når det tas hensyn til hvor stort område det regnet over 100 millimeter. Nedbørstopper på disse tre dagene: I Vang i Valdres falt 139 millimeter (forrige rekord 128 mm i 1938), på Geilo falt 111 millimeter (forrige rekord var 107 mm i 1938), Maristova 119 mm (forrige rekord 115 mm i 1992), Beito 115 mm, Tunhovd 129 mm, Skjåk 71 mm, Ål 125 mm og Lunner 112 mm.[11]
Meteorologisk institutt meldte 9. august at 12 målestasjoner på Østlandet satt nye rekorder i døgnnedbør: Tynset, Dombås, Grov, Vang i Valdres, Hemsedal, Reinli, Vest-Torpa. Gulsvik, Ål, Sokna og Groruddalen samt Maristova i Lærdal og Sølendet i Røros. I Vang i Valdres kom det 88 millimeter på ett døgn, noe som er største nedbør målt på ett døgn siden 1887 da målestasjonen ble opprettet.[12][13][14][15]
Ekstremværet oppsto ifølge norske meteorologer av at to værsystemer møtte hverandre over det europeiske kontinentet og ble slått sammen; en storm med kraftig vind kalt «Antoni» i Storbritannia og internasjonalt (men ble kalt «Yves» av Deutscher Wetterdienst i Tyskland), som kom over Storbritannia, og en syklon med kraftige regnbyger, lyn og torden kalt «Petar» internasjonalt (men ble kalt «Zacharias» i Tyskland.) Antoni var den første stormen så langt i 2023 som fikk sitt eget navn av britiske Met Office.[16] Petar startet nord i Italia og flyttet deretter østover mot Hellas, før det flyttet seg nordover over Slovenia, Østerrike, Makedonia m.m.[17] I Slovenia førte uværet Petar til minst syv omkomne og flere tusen evakuerte.[17]
Det var Meteorologisk institutt som først navnga uværet «Hans», og navnet ble så tatt i bruk av Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut og svenske og internasjonale medier.[18]
Stormen Petar 5. august 2023 over Adriaterhavet, som ved sammenslåing med stormen Antoni, dannet ekstremværet Hans.
Stormen Antoni 5. august 2023 over Storbritannia, som ved sammenslåing med stormen Petar, dannet ekstremværet Hans.
Stormen Hans 7. august 2023 over deler av Norden.
Remove ads
Håndtering av ekstremværet i Norge
.jpg)
Kriteriet for å sende ut farevarsel om kommende ekstremvær er at været fører til fare for liv og materielle verdier: «Været må høyst sannsynlig føre til svært store skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et landområde av vesentlig størrelse.» Siden 1995 har hendelsene fått navn og siden 2018 har myndighetene brukte farger (gul-oransje-rød) for å gradere varselet. Forrige varsel på rødt nivå på Østlandet var i 2015. På Østlandet er terskelen for rødt nivå 80 millimeter nedbør på 24 timer, mens på ytre strøk av Vestlandet er grensen 150 mm.[19][20]
Varsler til befolkningen
Ekstremværet medførte at Meteorologisk institutt utstedte røde farevarsler for perioden morgen 7. til kveld 9. august om «ekstremt mye regn» som ville kunne gi en av de kraftigste værhendelsene i de berørte områdene på 25 år.[21] Røde farevarsler fra Meteorologisk institutt utstedes når de «forventer ekstreme konsekvenser som følge av været», som ifølge Meteorologisk institutt betyr at «det vil være stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur».[22] Norske styresmakter gikk ut med oppfordring om å «lytte til myndighetene, unngå unødvendige reiser og ferdsel».[23] Ekstremværet ble også varslet gjennom meldinger og farevarsler fra Norges vassdrags- og energidirektorat, samt bred dekning i norske nasjonale og lokale medier. Farevarselet (rødt nivå) 6. og 8. august gjaldt hele mesteparten av Østlandet nord for Oslo, med oransje farevarsel for området rundt vannskillet mot Trøndelag og Vestlandet samt Oslo-området fra riksgrensa og vestover. Rødt farevarsel 9. august omfattet sentrale Hallingdal og Valdres nord til Jotunheimen med sentrum i Nesbyen-Fagernes.[24][25]
Ekstremværet medførte videre at flere statsforvalterembeter, blant annet Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Vestland, sendte ut nødvarsel på mobil. Nødvarsel skulle i utgangspunktet kun sendes til innbyggere i kommuner med rødt farevarsel, men ble ved en teknisk feil også sendt til innbyggere i flere andre kommuner, herunder Oslo.[26] Det ble rapportert om en rekke tilfeller av feilsendte og gjentakende nødmeldinger som ble oppfattet som unødvendige.[27]
Ringerike kommune forberedte evakuering av beboere rundt Tyrifjorden.[28]
Håndtering av konsekvenser
Både lokale, regionale og nasjonale myndigheter bisto i håndteringen av ekstremværet. I flere kommuner, samt hos Statsforvalteren i Innlandet ble det satt krisestab.[29]
Justis- og beredskapsdepartementet besluttet å øke helikopterberedskapen i de flomrammede områdene.[30] Som følge av omdisponeringen av helikopterkapasitet, tok svensk redningstjeneste midlertidig over ansvaret for kysten fra Kristiansand til Ytre Oslofjord og Østfold.[30]
I tillegg til de ordinære nødetatene, bisto også Sivilforsvaret og Forsvaret i flere kommuner.[31][32] Videre bisto frivillige organisasjoner i arbeidet med å håndtere konsekvenser av ekstremværet.[33][34]
Remove ads
Konsekvenser av ekstremværet
Se også: Norges flomhistorie
Ekstremværet medførte store skader i flere land, med store skader på eiendom og infrastruktur i Norge, og med tap av liv i Baltikum.
Konsekvenser i Norge
Ekstremværet medførte store materielle ødeleggelser og evakueringer av rundt 4 000 personer i Norge, særlig på grunn av jordskred og flommer som følge av store nedbørsmengder, og en rekke elver og innsjøer, særlig i Drammensvassdraget og Glommavassdraget, gikk over sine bredder.[35]
Nedbøren hadde store konsekvenser på Østlandet (sammenlignet med tilsvarende nedbørsmengder på Vestlandet) fordi terrenget på Østlandet er slakkere, elvesystemene mer omfattende og elvene mye lengre. Østafjells for vannskillet på Langfjella ligger Østlandet, hvor nedbørsfeltene er større slik at mye vann samles i få store elver og disse skal passere få flaskehalser før det når havet. På Vestlandet er terrenget generelt brattere og dreneres derfor raskere. På indre Østland faller det 300–500 millimeter nedbør årlig og 50–100 millimeter på ett døgn er svært mye, mens på Vestlandet faller det godt over 2000 millimeter årlig i store områder og en nedbørsmengde på under 100 millimeter ville bare utløst laveste farevarsel (gult). På grunn av terrenget har veier, broer og annen infrastruktur større marginer mot flomstore elver på Vestlandet.[36]
Store vannmengder i vassdragene kontrolleres i større grad enn tidligere blant annet ved reguleringsdammer som demper flom og innsjøer som Øyeren har fått endret utløp slik at den tømmes raskere.[37]
Ved flomstøtta ved Lalm i Ottadalen nådde vannstanden 9. august nesten nivået for 1938-flommen.[38]
Jordskred
Ekstremværet medførte et stort antall jordskred av ulik størrelse, hvorav noen rammet bebyggelse, infrastruktur og landbruk. Blant annet gikk det jordskred som medførte tap av hus og betydelige evakueringer i både Bagn i Sør-Aurdal[39] og i Ål i Hallingdal.[40] Også i Gran kommune og Søndre Land kommune måtte innbyggere evakueres på grunn av jordras.[41]
Flom i Drammensvassdraget
Se også: Drammensvassdraget
I Drammensvassdraget, medførte ekstremværet store oversvømmelser i de tre største delvassdragene; Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget. I Hallingdalvassdraget gikk Hallingdalselva over sine bredder, og forårsaket en historisk flom i Nesbyen, som førte til at all trafikk mellom øst- og vestsiden av dalen ble stengt, og alle innbyggere innenfor 50 års-flomsone ble evakuert.[42] I Begnavassdraget ble det storflom i Begna, som blant annet rammet Bagn. Der Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget møtes og danner Storelva førte nedbørsmengdene til storflom, noe som resulterte i at nærmere 2 500 innbyggere måtte evakueres rundt Hønefoss.[43] Nord for Randsfjorden hadde Etna den største vannføringen som er målt siden målingene begynte i 1920.[44]
Den 9. august medførte flomtilstandene i de øvre delene av Drammensvassdraget at det NVE varslet stor flomfare for Drammenselva.[45] Tyrifjorden steg med over 2 meter sammenlignet med 1 måned tidligere og områder langs innsjøen ble satt under vann.[28] I Hokksund gikk Drammenselva over sine bredder og oversvømte noen boligområder der innbyggerne ble evakuert.[46] Sperillen steg 5 meter på 5 dager.[47] Flomtoppen ble mellom Hønefoss og Mjøndalen nådd 13. august.[48]
Flommen i Storelva på Ringerike 2023 - sandvoller langs Tyristrandgata.
Den flomstore Ådalselva kulminerer i Hønefossen.
.jpg)
Flom i Glommavassdraget
Flommen i Gudbrandsdalslågen førte til at mange rundballer havnet i Losna og i Mjøsa. Frivillige begynte å fjerne 400 rundballer fra Mjøsa.[49] Urenset kloakk blant annet på Lillehammer rant ut i Mjøsa på grunn av flommen.[50] Etterhvert som Mjøsa steg, trengte vann inn i kjøpesenteret Strandtorget på Lillehammer.[51]
Demningsbruddet og oversvømmelsen ved Braskereidfoss kraftverk
Utdypende artikkel: Braskereidfoss kraftverk
Ved Braskereidfoss kraftverk i Våler kommune, medførte en nettfeil til driftsstans ved anlegget, som igjen førte til at flomlukene ikke åpnet seg slik de skulle. Dermed flommet vannet over demningen og trengte inn i begge stasjonene.[52] På grunn av frykt for at demningen skulle kollapse ble det vurdert å sprenge åpen en luke for å slippe gjennom vannet og lette trykket mot demningen.[53] Dette ble ikke gjennomført før situasjonen løste seg av seg selv, ved at deler av demningens fyllingsdam kollapset på ettermiddagen onsdag 9. august.[54] En høyspentmast ble dratt med av vannmassene og stod på skeive ute i Glomma nedenfor demningen. 10. august ble strømkablene sprengt og masten falt ned.[55] Høyspentlinjen ble reetablert og strømmen kom tilbake 12 dager senere.[56]
Veien over demningen før kollapsen.
Kraftstasjonen med omfattende skader etter oversvømmelsen.
Demningen med seksjonen hvor vannet brøt gjennom.
.jpg)
Konsekvenser for samferdsel
En rekke vei- og togforbindelser ble stengt som følge av ødeleggelser eller farlige kjøreforhold. Den 9. august var alle de viktigste ferdselsårene mellom Oslo og Trondheim stengt for trafikk (E6 på to steder, riksvei 3 mellom Rena og Alvdal, riksvei 7 mellom Hønefoss og Geilo, E16 mellom Bagn og Aurdal, riksvei 4 mellom Roa og Gran og riksvei 15 i Ottadalen), og Statens vegvesen oppfordret innbyggere om å unngå reiser.[57] I tillegg hadde vegvesenet registrert at 77 fylkesveier var stengt; blant annet i Begnadalen, hvor fylkesvei 2458 delt i to av vannmasser som krysset veien.[58] Riksvei 3 ble åpnet igjen etter litt over ett døgn,[59] riksvei 4 og E6 gjenåpnet etter seks dager.[60]
Jernbanelinjer måtte også stenges på grunn av flom, ødeleggelser og krevende værforhold. Blant annet ble det registrert stengninger av Dovrebanen, Bergensbanen, Kongsvingerbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Gardermobanen og Hovedbanen.[61][62] Jaren stasjon i Gran ble oversvømt.[41] På Dovrebanen ble Randklev jernbanebru over Lågen/Mjøsa ved Ringebu alvorlig skadet, og kollapset.[63][64][65] Rørosbanen gjenåpnet etter fire dager (godstog) og fem dager (persontog).[66] Etter at Randklev bru raste sammen ble Dovrebanen stengt på ubestemt tid og togtrafikk omdirigert over Rørosbanen. Omtrent halvparten av godstrafikken mellom Trondheim og Oslo går med jernbane, og Rørosbanen er ikke dimensjonert for store godstog.[67] Godstog ble gitt prioritet på Rørosbanen, og antall persontog ble redusert fra seks til to hver vei.[68]
Andre konsekvenser
Fotballkampen mellom Sogndal og Kristiansund i 17. serierunde i OBOS-ligaen 2023 ble utsatt grunnet kjøreforholdene på veiene.[69]
Fem Peer Gynt-forestillinger under Peer Gynt-stemnet på Gålå ble avlyst på grunn av ekstremværet. [70]
300 meter av skinnegangen til museumsjernbanen Tertitten ble ødelagt. Den var reparert og klar til bruk igjen i slutten av oktober 2023.[71]
Kostnader
Norsk Naturskadepool anslo 14. august kostnader ved skader på forsikret eiendom til 1,6 milliarder kroner. I tillegg kommer skader på veier, jernbane og annen infrastruktur.[72]
Per 19. august så kostnadene ut til å bli høyere enn i flommen i 1995 som, omregnet til pengeverdien i 2023, kom seg på 3,5 milliarder kroner.[73] Aftenposten anslår Hans til den dyreste naturkatastrofen i Norge.[74][75] Flommen senket elprisen i området til nær null hele september.[76]
Konsekvenser i andre land enn Norge
I Sverige medførte uværet at et tog sporet av på strekningen mellom Stockholm og Sundsvall.[77] På flere andre steder ble jernbaner sperret av falt trær som skadet ledningen, eller grunnet flom.[78] Det ble målt 60–70 mm regn på kun to timer i Mellerud i Västra Götalands län.[79]
I Litauen nær grensa til Latvia mistet én 50 år gammel kvinne livet etter å ha blitt truffet av et tre.[1] Også i Latvia nær grensa til Belarus omkom det en person (en mann) etter skadene han fikk av et fallende tre.[2]
Uværet rammet ikke Finland like hardt som Norge og Sverige, men innbyggere ble oppfordret av styresmaktene til å vurdere nødvendigheten av å være ute,[2] og en planlagt utekonsert med Depeche Mode ble avlyst på grunn av uværet.[80]
Remove ads
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads