Enveiskjøring

Enveiskjøring innebærer at trafikk på veier og gater bare går i en retning. Gater og veier som er enveiskjørte merkes normalt med et blått, rektangulært skilt med en hvit pil som angir kjøreretningen (skilt nr 526.1/526.2 Enveiskjøring). I motsatt retning brukes forbudsskilt nr 302 (innkjøring forbudt). Det er rødt med en bred hvit, horsontal stripe. Skiltet kalles «Innkjøring forbudt». Det er forbudt å kjøre forbi dette skiltet. Kjøring med motorvogn i strid med skiltet kan gi forenklet forelegg på kr 4 200.^[1] Dersom det er fortau, kan syklisten bruke fortauet.

Opplysningsskiltet som angir kjøreretningen på gater og veier med enveiskjøring i Norge.

Forbudsskilt 302 betyr innkjøring forbudt.

Enveisreguleringer brukes særlig i parallelle bygater, i rundkjøringer, og ved akselerasjons- og retardasjonsfelt ved innkjøring til og avkjøring fra motorveier.

Formål

Enveiskjøringer har ett eller flere av følgende formål:

1. Gjøre det mulig for bilene å kjøre i to parallelle veier eller gater som hver for seg er for smale til at bilene kan passere hverandre.
2. Øke kapasiteten på vei- eller gatenettet (jf. at en vei med fire felt har større kapasitet enn to tofelts veier).
3. Øke trafikksikkerheten ved å forebygge frontkollisjoner, og ved at trafikantene får et enklere trafikkbilde å forholde seg til.
4. I en del tilfeller brukes det for å gi prioritet til spesiell trafikk, og sikre at denne får flyte effektivt og sikkert; typiske tilfeller vil være ved brannstasjoner og ambulansestasjoner, samt ved sykehus.

Se også

• Sirkulasjonsplan, detaljert plan for hvor man ønsker at kjøretøy, gående og syklende mennesker beveger seg gjennom et gitt område