Eristalini

Eristalini er en undergruppe i familien blomsterfluer. De er middels store til store blomsterfluer som har det til felles at larvene utvikler seg i vann eller meget fuktige miljøer. Ellers kan de se ganske ulike ut.

Eristalini
droneflue Eristalis tenax
Nomenklatur
Eristalini
Populærnavn
vannblomsterfluer (ikke offisielt navn)
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer
Økologi
Antall arter:		vel 400 arter er beskrevet, 41 registrert fra Norge
Habitat:		Larvene lever i vann. Voksne fluer på land, ved vann, i skog, eng og hager.
Utbredelse:		Alle verdensdeler
Inndelt i
Anasimyia Arctophila Conosyrphus Eristalinus Eristalis Helophilus Lejops Mallota Mesembrius Myathropa Parhelophilus Sericomyia

Utseende

Grovt sett kan man dele underfamilien inn i to grupper. Den ene, som omfatter slektene Eristalinus, Eristalis, Mallota, Myathropa, Arctophila og Sericomyia, er store, mer eller mindre tett hårete, kraftige fluer som har en ensfarget thorax. Den andre gruppen, med slektene Anasimyia, Helophilus, Parhelophilus og Lejops, er gjerne mindre og slankere, lite hårete, thorax har lyse lengdestriper og bakkroppen gule flekker. Larvene, kalt rottehalelarver, har et karakteristisk, langt og fleksibelt ånderør på bakkroppsspissen som de strekker opp til overflaten for å puste.

Levevis

De voksne (imago) fluene flyr helst i områder nær vann, i eller ved åpen skog. Men de kan også påtreffes i hager eller på gress- og blomsterenger. De besøker blomster eller sitter og soler seg.

Larvene de såkalte «rottehalelarvene», lever i bunnslammet, på bunnen av ferskvann. De har bakkroppsspissen forlenget til et ånderør (pusterør), som kan bli lenger enn kroppen. Noen av artene trives godt i forurenset vann, for eksempel i septiktanker. Andre arter har mer spesielle biotopkrav og er sjeldne. Noen arter lever bare i vannfylte hulrom i trær.

Systematisk inndeling med nordiske arter

Treliste

• Fluer (Brachycera)
  • Muscomorpha
    • høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
      • Aschiza
        • blomsterfluer (Syrphidae)
          • underfamilien Eristalinae
            • gruppen vannblomsterfluer, Eristalini
              • slekten dronefluer, Eristalis Latreille, 1804 – 18 arter i Norge
                • kystdroneflue, Eristalis abusiva Collin, 1931 -liten art, langs kysten i det meste av Norge
                • Eristalis alpina (Panzer, 1798) – ikke funnet i Norge, noen få funn i Sverige og Danmark
                • lysskjeggdroneflue, Eristalis anthophorina (Fallén, 1817) – mest i Nord-Norge, gamle funn ved Oslofjorden
                • liten droneflue, Eristalis arbustorum (Linnaeus, 1758) – liten art med store, gule flekker på bakkroppen, hele Norge unntatt i fjellet
                • rødfotdroneflue, Eristalis cryptarum (Fabricius, 1794) – med oransje sideflekker, langs kysten på myrer
                • finnmarksdroneflue, Eristalis fratercula (Zetterstedt, 1838) – tett hårete, bare i Finnmark i Norge
                • arktisk droneflue, Eristalis gomojunovae Violovitsh, 1977 – bare i Troms og Finnmark i Norge
                • fjelldroneflue, Eristalis hirta Löw, 1866 – fjellet i Sør-Norge, og i Nord-Norge
                • engdroneflue, Eristalis interrupta (Poda, 1761) – hele Norge, ikke i fjellet
                • svartskjeggdroneflue, Eristalis intricaria (Linnaeus, 1758) – stor, tett hårete art, hele landet bortsett fra høyfjellet
                • hagedroneflue, Eristalis lineata (Harris, 1776) (Eristalis horticola) – vanlig nord til Nordland, ikke i fjellet
                • praktdroneflue, Eristalis oestracea (Linnaeus, 1758) – stor, tett hårete, kontrastrikt farget. Kysten av Sør- og Østlandet og Pasvik
                • gulfotdroneflue, Eristalis pertinax (Scopoli, 1763) – vanlig i Sør-Norge, ikke i fjellet
                • vårdroneflue, Eristalis picea (Fallén, 1817) – Østlandet og Sørlandet
                • sommerdroneflue, Eristalis pseudorupium Kanervo, 1938 – delt utbredelse i Norge: Sør- og Østlandet, Troms og Finnmark
                • blank droneflue, Eristalis rupium Fabricius, 1805 – over hele Norge, en av de vanligste artene, med tydelig mørk flekk i vingene
                • vandredroneflue, Eristalis similis Fallén, 1817 – bare funnet på Sørlandet i Norge
                • stor droneflue, Eristalis tenax (Linnaeus, 1758) – vanlig over så godt som hele Norge
              • slekten dronefluer, Eristalinus
                • tangdroneflue, Eristalinus aeneus (Scopoli, 1763)
                • sotsvart droneflue, Eristalinus sepulchralis (Linnaeus, 1758)
              • slekten damblomsterfluer, Anasimyia Schiner, 1864 (synonym Eurimyia Bigot, 1883)
                • midjedamblomsterflue, Anasimyia contracta Claussen & Torp, 1980 – bare ved Oslofjorden i Norge
                • tidlig damblomsterflue, Anasimyia interpuncta (Harris, 1776) – Østlandet
                • snutedamblomsterflue, Anasimyia lineata (Fabricius, 1787) (synonym Eurimyia lineata) – langs kysten over det meste av Norge
                • sen damblomsterflue, Anasimyia lunulata (Meigen, 1822) – langs kysten til Bergens-området
                • krokflekket damblomsterflue, Anasymyia transfuga (Linnaeus, 1758) – bare ved Oslofjorden i Norge
              • slekten Lejops Rondani, 1857 – bare én art:
                • Lejops vittatus (Meigen, 1822)
              • slekten solfluer, Helophilus Meigen, 1822
                • mørk solflue, Helophilus affinis Wahlberg, 1844 – Sør-Norge, mangler på mesteparten av Vestlandet
                • Helophilus bottnicus Wahlberg, 1844 – svært mørk art, ikke funnet i Norge, men noen få, gamle funn i nordlige deler av Sverige og Finland
                • taigasolflue, Helophilus groenlandicus (Fabricius, 1780) – spredte funn over mye av Norge, mest i nord
                • gråflekket solflue, Helophilus hybridus Loew, 1846 – Sør-Norge, ikke i fjellet
                • arktisk solflue, Helophilus lapponicus Wahlberg, 1844 – Dovrefjell og innlandet i Nord-Norge
                • vanlig solflue, Helophilus pendulus (Linnaeus, 1758) – meget vanlig over hele Norge. En av våre tallrikeste blomsterfluer.
                • stor solflue, Helophilus trivittatus (Fabricius, 1805) – stor, lys art, ansiktet uten svart midtstripe. Langs kysten til Hordaland, ett funn ved Trondheim
              • slekten Mesembrius Rondani, 1857 – ligner Helophilus, ikke i Norden
              • slekten strandblomsterfluer, Parhelophilus Girschner, 1897
                • ringet strandblomsterflue, Parhelophilus consimilis (Malm, 1863) – langs kysten til Rogaland
                • Parhelophilus crococoronatus Reemer, 2000 – Sør-Europa
                • Parhelophilus frutetorum (Fabricius, 1775) – ikke i Norge, utbredt i Sør-Sverige
                • Parhelophilus sibirica (Stackelberg, 1924) – Sibir
                • gul strandblomsterflue, Parhelophilus versicolor (Fabricius, 1794)
              • slekten råtehullfluer, Mallota Meigen, 1822
                • Mallota cimbiciformis (Fallén, 1817) – bakkroppen med glissen, hvitaktig behåring. Ikke funnet i Norge, noen få funn fra Danmark og Skåne
                • gul råtehullflue, Mallota megilliformis (Fallén, 1817) – bakkropp tett kledt med gule hår. Ett funn fra Norge, Fetsund, Akershus, i 1994.
              • slekten dødningehodeblomsterfluer, Myathropa Rondani, 1845
                • dødningehodeblomsterflue, Myathropa florea (Linnaeus, 1758)
              • slekten bjørneblomsterfluer, Arctophila Schiner, 1860
                • gulstripet bjørneblomsterflue, Arctophila bombiformis (Fallén, 1810) – ved Oslofjorden og i Trøndelag, ikke vanlig
                • Arctophila superbiens (Müller, 1776) – bare i Danmark og Skåne i Norden
              • slekten Conosyrphus Frey, 1915 – ikke i Norden
              • slekten tigerfluer, Sericomyia Meigen, 1803
                • arktisk tigerflue, Sericomyia arctica Schirmer, 1913 – bare kjent fra Pasvikdalen i Norge
                • polartigerflue, Sericomyia jakutica (Stackelberg, 1927) – ett over 100 år gammelt funn fra Finnmark
                • fjelltigerflue, Sericomyia lappona (Linnaeus, 1758) – vanlig over hele Norge
                • svart tigerflue, Sericomyia nigra Portschinsky, 1873 – funnet over store deler av Norge, men ikke vanlig
                • myrtigerflue, Sericomyia silentis (Harris, 1776) – vanlig over hele Norge bortsett fra Finnmark

Litteratur

• Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
• Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
• Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

• (en) Eristalini hos Fossilworks
• (en) Eristalini hos NCBI
• Eristalini – detaljert informasjon på Wikispecies
• www.syrphidae.com/ – the Syrphidae website Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
• Internet Syrphidae keys – Nøkkel til å artsbetemme europeiske dronefluer
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Autoritetsdata