Langduskpingvin
pingvin From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Langduskpingvin (Eudyptes moseleyi) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Eudyptes (toppingviner) og tilhører pingvinfamilien.[2] Den var i en tid kjent som nordlig klippehopperpingvin.
Remove ads
Beskrivelse
.jpg)
Langduskpingvin er sort på oversiden og hvit på undersiden. Fra roten av overnebbet løper den en strek av gule fjær, som ender opp i en fjærdusk som står i vinkel i bakkant av tinningen. Hodet er sort og har strittende sorte fjær, øynene rødlige og nebbet rødbrunt. Undersiden av vingene, som er omdannet til luffelignende svømmeredskaper, er sorte innerst og ytterst og hvite på midten. Oversiden av vingene er sort. Føttene, som har svømmehud, er grårosa og har sorte klør. Som hos andre pingviner sitter lemmene langt bak på kroppen, noe som gir fuglen en oppreist stilling når den står og går.
Den er nært beslektet med klippehopperpingvin (Eudyptes chrysocome), som den ble separert fra i 2006.[3] Det er fortsatt uenighet omkring delingen i to arter, men arten anerkjennes nå av flere, blant annet av WoRMS[4] og BirdLife International[1].
Langduskpingvin skiller seg visuelt fra klippehopperpingvin gjennom å ha en noe bredere stripe med (gule) randhår og lengre (større) fjærdusk.[5]
Arten blir omkring 52 cm høy og 3 kg tung.[5]
Remove ads
Utbredelse
Mer enn 80% av bestanden befinner seg på øyene Tristan da Cunha og Gough Island i St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha, et britisk oversjøisk territorium i Sør-Atlanteren. Resten av bestanden befinner seg på Île Saint-Paul og Île Amsterdam i Det indiske hav.
Atferd
Arten hekker på klipper og fjellgrunn i bratt terreng, som regel nær tilgang på ferskvann.[6] For å komme til de beste plassene spretter pingvinene fra stein til stein, og det er kjent at klippehopperpingvinene kan gjøre sprang på opp mot 150 cm.
Langduskpingvinen er en sosial sjøfugl som lever i store kolonier, som kan telle over 100 000 par.[5] Parene er monogame og returnerer vanligvis til den samme hekkeplassen hvert år. Eggleggingen starter i august.[3] Hunnen legger vanligvis to egg av ulik størrelse. Som regel overlever bare kyllingen fra det største egget, det andre hunnen legger. Inkubasjonstiden er cirka 33 dager, og begge foreldrene bytter på om å ruge eggene. Etter klekkingen vil hannen vokte på avkommet de første 25 dagene, mens hunnen jakter og mater ungen(e) daglig. Deretter forlater kyllingene redet og danner små ungfuglflokker, mens foreldrene jakter på føde og mater dem.[6]
Dietten består av krill, småfisk og blekksprut som jakter under dykking.[5]. Det er kjent at arten kan dykke til 100 m eller mer når den jakter på mat.[5][7]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads