Færøyenes økonomi

Færøyenes økonomi domineres av fiskeri og havbruk, som samlet står for rundt 95 % av Færøyenes eksportinntekter og halvparten av bruttonasjonalproduktet (BNP). Økonomien er Finanskrisen på Færøyene 1989–1995 gjorde at arbeidsløsheten steg til rundt 10 %, og at en tredjedel av befolkningen utvandret, hovedsakelig til Danmark. Senere har arbeidsløsheten gått tilbake, og lå per 2007 på 1,4 %, som da var den 7. laveste i verden.^[1] I 2023 var sysselsettingsgraden 83 % for den delen av befolkningen som er i arbeidsfør alder (15–74 år), og ledigheten lå på 1,3 %.^[2]

Thumb — Fiskeriet er den færøyske økonomiens bærebjelke.
Foto: Erik Christensen

De evigvarende primærnæringene har gjort at arbeidsløshet har vært et noe ukjent fenomen på øyene, selv om svingninger i de internasjonale fiskeprisene kan føre til store svingninger i landets økonomi. Rundt 15 %^[1] av landets BNP kommer i dag fra årlige subsidier fra Danmark, men dette tallet er stadig på vei ned. Etter 2000 har nye arbeidsplasser innen informasjonsteknologi (IT) og andre forretningsprosjekter blitt fostret på Færøyene for å tiltrekke nye investeringer.

Færøysk hvalfangst (færøysk: grindadráp) er omstridt på verdensbasis. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene, og derfor ikke noen av del øyenes eksport. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen, tilsvarende en grindeformann.

Færøyenes valuta er færøysk krone, som kun er dansk kroner med færøyske motiver på sedlene, og dermed ingen selvstendig valuta. Færøyene valgte å stå utenfor daværende EF da Danmark ble medlem i 1973. Færøyene har imidlertid en frihandelsavtale med EU, underskrevet med EF i 1989.

[1]

[2]

Færøyenes økonomi

Nøkkeltall

Referanser

Litteratur

Se også

Eksterne lenker

Wikiwand - on