Finner

Finner er en østersjøfinsk folkegruppe med opphav i Finland. Mer enn 90 % av innbyggerne i Finland har finsk som morsmål.^[1]

For flere betydninger, se finne.

Den svenskspråklige minoriteten i Finland kalles finlandssvensker.

Folkenavnet «finner», som brukes på germanske språk, antas å komme av proto-germansk *fanþian-, «vandrere» eller «jegere».^[2] Historisk har begrepet «finner» også vært brukt om samer. Det er derfor ikke sikkert hvem fenni og phinnoi som den romerske historikeren Tacitus nevner i Germania 100 år e.Kr., eller phinnoi, som geografen Ptolemaios nevner i Geographia 150 år e.Kr., egentlig viser til.^[2][3]

Finnenes egennavn er suomalaiset, dannet av landskapsnavnet Suomi. Det siste leddet, avledet av finsk -lainen, uttrykker en tilhørighet.^[4]

På norsk har «finne» tradisjonelt blitt brukt om enhver fra Finland.^[4][5] Finlandssvenskene foretrekker å bruke «finner» utelukkende om de finsktalende, og «finlendinger» om alle fra Finland.^[6][7][8]

Se også

• Finnifisering
• skogfinner
• Finnemarka og Finnskogen