Flatormer

Flatormer er en dyregruppe som består av både frittlevende (marine, limniske og terrestriske) og parasittiske ormer.

Flatormer
En marin flimmerorm (Polycladida)
Nomenklatur
Platyhelminthes Gegenbaur, 1859
Synonymi
Plathelminthes
Populærnavn
flatormer, flatmarker
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Gruppe		Protostomier
Økologi
Antall arter		36 000
Habitat		de fleste
Utbredelse		hele jorden
Inndelt i
Catenulida Haplopharynx Macrostomida Polycladida «Dalyellioida» Lecithoepitheliata parasittiske flatormer planarier Prolecithophora Proseriata «Typhloplanoida»

Best kjent er kanskje flimmerormene (spesielt planariene), men de parasittiske flatormene er mest suksessrike i antall arter.

Bygning og levevis

Flatormer er svært enkelt bygde og mange av dem er parasittiske. De parasittiske flatormene er ikter og bendelormer, som begge har representanter som snylter på mennesker. Slektene Gyrodactylus og Dactylogyrus er parasitter på fisk. Gyrodactylus snylter også på frosker. Planarier (Tricladida) er stort sett frittlevende og livnærer seg som jegere og åtseletere i hav og ferskvann. Det eksisterer også landlevende planarier i tropene.^[1]

Som andre bilaterier har flatormer de tre kimlagene endoderm, mesoderm og ectoderm),^[2] Kroppen er enkelt bygget uten gjennomgående tarm, men med en enkelt åpning på undersiden som fungerer som både munn og anus.^[3] Flatormer formerer seg tvekjønnet. De har ingen sekundær kroppshule, og nerver og magehulen liggr omgitt av kompakt vev. Ekskresjonssystemet er svært enkelt og består av protonefridier.

Grupper

Rhabditophora

Rhabditophora kjennetegnes ved flere unike egenskaper. Rabitt-cellene produserer sekreter av ukjent funksjon. De har også et «klebeorgan», som består av tre celler: én kjertelcelle som produserer «lim», og én som produserer «løsemiddel», som begge munner ut gjennom den tredje celle. Dette organet er av stor betydning for bentiske arter i rennende vann, i og med at det muliggjør en nesten momentan forankring og like momentan løsning fra sedimentet.

Neoophora

Delgruppen Neoophora, som blant annet består av de parasittiske, men også flertallet av de frittlevende, artene, er kjennetegnet ved et klart avledet særtrekk: Eggene er såkalt ektolecitale, dvs. at plommen ikke er lagret i, men utenfor eggcellen. Eggene er altså «eggkapsler» som består av én egg- og flere plommeceller. Gruppens vitenskapelige navn (latinsk) Neo-ophora betyr «ny-egginger».

Slektskapsforholdene innen Neoophora fremdeles uavklarte. Anførselstegnene rundt «Dalyellioida» og «Typhloplanoida» antyder at disse gruppene kan være kunstige.

Systematisk inndeling

Flatormer som sådan er en parafyletisk gruppe. De frittlevende flatormene (flimmerormene «Turbellaria») har gitt opphav ikke bare til de parasittiske gruppene, men også resten av de bilaterale dyrene. I fylogenetisk systematikk tas derfor gjerne (Acoela og Nemertodermatida) ut av flatormene og utgjør søtergruppa til resten av de bilaterale dyrene. Den systematiske posisjonen til Xenoturbella og Catenulida er også usikkre. Det er derimot hevet over all tvil at de resterende flatormene som danner gruppen Rhabdithophora, utgjør en naturlig gruppe.

Slektskapsforholdene mellom delgruppene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte.

Treliste

• Catenulida? (usikker)
• Rhabdithophora
  • Macrostomorpha
    • Haplopharynx
    • Macrostomida
  • Trepaxonemata
    • Polycladida
    • Neoophora
      • «Dalyellioida»
      • Lecithoepitheliata
      • Prolecithophora
      • Proseriata
      • Planarier (Tricladida)
      • «Typhloplanoida»
      • Parasittiske flatormer (Neodermata)
        • Cercomeromorpha
          • Monogene ikter (Monogenea)
          • Bendelormer (Cestoda)
        • Trematoda
          • Aspidogastrea
          • Digene ikter (Digenea)