Furufamilien

From Wikipedia, the free encyclopedia

Furufamilien
Remove ads

Furufamilien (Pinaceae) er den største av totalt syv bartrefamilier og består av 220-250 arter fordelt på 11-12 delgrupper, litt avhengig av hvordan arter og slekter defineres. Trærne i furufamilien er vanligvis eviggrønne, unntaket er lerka som feller nålene om høsten, og har hann- og hunnblomster på samme individ. Hannblomstene består av noen skjell nederst og tallrike pollenbærere, hver med to pollensekker. Hunnblomstene er samlet i blomsterstander (kongler). En hunnblomst består av et kongleskjell med to frøemner samt et ytre dekkskjell. Frøene ligger åpne (nakne) og furufamilien tilhører de nakenfrøede blomsterplantene. Det vil si at det ikke dannes frukt hos disse plantene.

Kjappe fakta Rike, Divisjon ...
Thumb
Douglasgran.
Thumb
Kvist av kjempeedelgran.
Thumb
Nordmanngran.
Thumb
Aleppofuru i Kroatia.
Thumb
Buskfuru eller fjellfuru er en mye brukt leplante også i Norge.
Thumb
Pinje er en art i furuslekten.
Thumb
Gran.
Thumb
Serbergran er en av de mange artene i furufamilien på Balkan.
Thumb
Vestamerikansk hemlokk.
Thumb
Europeisk lerk i høstfarger.
Thumb
Sedertre.
Thumb
Keteleeria davidiana.

Furufamilien er en av syv bartrefamilier. Tre av bartrefamiliene finnes i Norge. Det er barlindfamilien, furufamilien og sypressfamilien.

For en mer overordnet taksonomi, se: Bartrær.
For en mer detaljert taksonomi, se: Furuslekten eller de andre slektene (nedenfor).

Remove ads

Slekter

Furufamilien deles inn i elleve slekter:

Arter

Furufamilien består av ca. 250 arter fordelt på 11 slekter.

Cathaya

I slekten cathaya finnes artene:

  • Cathaya argyrophylla

Douglasgranslekten

I slekten douglasgraner finnes artene:

Edelgranslekten

I Edelgranslekten finnes:

  • Balsamgraner
    • Balsamedelgran (Abies balsamea) (østre Canada)
      • Canaangran (Abies balsamea var. hanerolepis) (nordøstre USA)
    • Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) (Rocky Mountains)
      • Arizonagran (Abies lasiocarpa var. arizonica) (Arizona, New Mexico)
    • Sibiredelgran (Abies sibirica)
    • Sakhalingran eller «Sakhalin Fir» (Abies sachalinensis)
    • Koreansk gran eller «Korean Fir» (Abies koreana)
    • Frasergran eller «Fraser Fir» (Abies fraseri)
    • Abies phanerolepis eller «Bracted Balsam Fir» (Abies phanerolepis)
    • Abies bifolia eller «Rocky Mountains Subalpine Fir» (Abies bifolia)
    • Abies nephrolepis eller «Khinghan Fir» (Abies nephrolepis)
    • Veitchs edelgran (Abies veitchii)
    • Shikokugran eller «Shikoku Fir» (Abies sikokiana)
  • Nobelgraner
    • Nobelgran (Abies procera)
    • Praktedelgran (Abies magnifica)
      • Shastagran eller «Shasta Red Fir» (Abies magnifica var. shastensis)
  • Abies
  • Kjempeedelgraner
    • Kjempeedelgran (Abies grandis)
      • Abies grandis var. idahoensis eller «Interior Grand Fir» (Abies grandis var. idahoensis)
    • Koloradoedelgran (Abies concolor)
    • Durangogran, Durango Fir (Abies durangensis)
    • Coahuilagran, Coahuila Fir (Abies coahuilensis)
    • Meksikansk gran, Mexican Fir (Abies mexicana)
    • Jaliscogran, Jalisco Fir (Abies flinckii)
    • Guatemalagran, Guatemalan Fir (Abies guatemalensis)
  • Piceaster
  • Momi
    • Taiwangran eller «Taiwan Fir» (Abies kawakami)
    • Nikkogran eller «Nikko Fir» (Abies homolepis)
    • Abies recurvata «Min Fir» (Abies recurvata)
    • Abies ernestii «Min Fir» (Abies ernestii)
    • Momigran eller «Momi Fir» (Abies firma)
    • Baishanzugran eller «Baishanzu Fir» (Abies beshanzuensis)
    • Mansjurisk gran «Manchurian Fir» (Abies holophylla)
    • Shensigran eller «Shensi Fir» ('bies chensiensis)
    • Salweengran eller «Salween Fir» (Abies salouenensis)
    • Pindrowgran eller «Pindrow Fir» (Abies pindrow)
    • Ziyuangran eller «Ziyuan Fir» (Abies ziyuanensis)
  • Amabilis
    • Stillehavsedelgran eller «Pacific Silver Fir» (Abies amabilis)
    • Mariesgran eller «Maries' Fir» (Abies mariesii)
  • Pseudopicea
    • Delavaygran eller «Delavay's Fir» (Abies delavayi)
    • Fabergran eller «Faber's Fir» (Abies fabri)
    • Forrestgran eller «Forrest's Fir» (Abies forrestii)
    • Chenggran eller «Cheng's Fir» (Abies chengii)
    • Bhutangran eller «Bhutan Fir» (Abies densa)
    • Abies spectabilis eller «East Himalayan Fir» (Abies spectabilis)
    • Fargesgran eller «Farges' Fir» (Abies fargesii)
    • Fangjinshangran eller «Fanjingshan Fir» (Abies fanjingshanensis)
    • Yuanbaoshangran eller «Yuanbaoshan Fir» (Abies yuanbaoshanensis)
    • Abies squamata eller «Flaky Fir» (Abies squamata)
  • Oiamel
    • Abies religiosa eller «Sacred Fir» (Abies religiosa)
    • Vejargran eller «Vejar's Fir» (Abies vejarii)
    • Hickelgran eller «Hickel's Fir» (Abies hickelii)
    • Oaxacagran eller «Oaxaca Fir» (Abies oaxacana'
  • Bracteata
    • Abies bracteata eller «Bristlecone Fir» (Abies bracteata)

Furuslekten

Furuslekten består av ca. 115 arter, her gjengis bare de viktigtste, hvor arter som ikke vokser i Norge står i kursiv:

Granslekten

I granslekten finnes blant annet disse artene:

  • Gran (Picea abies)
  • Picea alcoquiana (Picea alcoquiana)
  • Picea asperata (Picea asperata)
  • Picea brachytyla (Picea brachytyla)
  • Picea breweriana (Picea breweriana)
  • Chihuahuagran (Picea chihuahuana)
  • Engelmannsgran (Picea engelmanni)
  • Kvitgran (Picea glauca)
    • Lutzgran eller Lutsigran (Picea glauca x sitchensis)
  • Sitkagran (Picea sitchensis)
  • Picea glehnii (Picea glehnii)
  • Picea jezoensis (Picea jezoensis)
  • Picea koyamai (Picea koyamai)
  • Picea likiangensis (Picea likiangensis)
  • Svartgran (Picea mariana)
  • Maximowiczgran (Picea maximowiczii)
  • Picea morrisonicola (Picea morrisonicola)
  • Serbergran (Picea omorika)
  • Orientgran (Picea orientalis)
  • Blågran (Picea pungens)
  • Picea purpurea (Picea purpurea)
  • Rødgran (Picea rubens)
  • Picea schrenkiana (Picea schrenkiana)
  • Picea smithiana (Picea smithiana)
  • Picea spinulosa (Picea spinulosa)
  • Toranogran (Picea torano)
  • Wilsongran (Picea wilsonii)

Hemlokkslekten

I hemlokkslekten finnes artene:

Lerkeslekta

I lerkeslekta (Larix) finner vi artene:

  • Nordlig, korte dekkblad
    • Europalerk (Larix decidua)
      • Dunkeldlerk (Larix X marschlinsii) = syn. Larix decidua X Larix kaempferi
    • Mongollerk (Larix gmelinii) / (Larix dahurica)
    • Kongboensislerk (Larix kongboensis)
    • Japanlerk (Larix kaempferi) / (Larix leptolepis)
    • Principis-rupprechtii (Larix principis-rupprechtii)
    • Sibirlerk (Larix sibirica)
  • Sørlig, lange dekkblad
    • Sikkimlerk (Larix griffithii) / (Larix griffithiana)
    • Langtanglerk (Larix himalaica) (ikke allment anerkjent art)
    • Larix mastersiana (Larix mastersiana)
    • Larix potaninii (Larix potaninii)
    • Yunannlerk (Larix speciosa) (ikke allment anerkjent art)
  • Nord-Amerika

Sederslekten

I sederslekten finnes artene:

Gull-lerk

I gullerkslekten finnes arten:

Nothotsuga

I slekten Nothotsuga, som bare vokser i kina, finnes den ene arten:

Keteleeria

I slekten Keteleeria finner vi artene:

  • Keteleeria davidiana (Kina)
  • Keteleeria evelyniana (Kina, Laos, Vietnam)
  • Keteleeria fortunei (Kina, Vietnam)
Remove ads

Litteratur

Eksterne lenker

Remove ads
Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads