Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 var et lokalvalg i Norge som fant sted mandag 9. september 2019.^[1] Det ble valgt representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

9. september 2019
Valgdeltakelse	64,44 % av 4,2 millioner stemmeberettigede
Parti	Ap	H	Sp
Stemmer	24,8 %	20,1 %	14,4 %
Parti	FrP	MDG	SV
Stemmer	8,2 %	6,8 %	6,1 %
Parti	KrF	V	Rødt
Stemmer	4 %	3,9 %	3,8 %
‹ 2015  2023 ›

Valgordning

Valgkretser

Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket.^[2]

Stortinget vedtok 8. juni 2017 sammenslåing av 121 kommuner til 47 nye kommuner. Antall fylker ble redusert til 11. Valget høsten 2019 ble gjennomført som om sammenslåingen allerede er skjedd, slik at alle innbyggere i den nye kommunen/fylkeskommunen kunne stille til valg og ha stemmerett til det nye kommunestyret/fylkestinget.^[3] Kommunaldepartementet har foreslått endringer i valgloven, valgforskriften og to spesielle forskrifter om gjennomføring av valg som kun gjelder i 2018 og 2019. Blant de foreslåtte endringene er en fellesnemnd i de fylkene som skal slås sammen, slik at valglovens § 4-3 ikke gjelder, og at antall valgstyrer reduseres fra 19 til 11.^[4]

Valgbarhet og stemmerett

Valgbar og pliktig til å ta i mot valg er personer som har stemmerett ved valget, og som på valgdagen er folkeregistrert som bosatt i vedkommende kommune eller fylkeskommune, og som ikke er utelukket eller fritatt. Utelukket fra valget er fylkesmannen og assisterende fylkesmann, administrasjonssjef i kommune og fylkeskommune og dennes stedfortreder samt leder av forvaltningsgren i kommune eller fylkeskommune. Man kan heller ikke velges hvis man er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen.^[2]

Valgoppgjør

Både valget til kommuestyrene og fylkestingene holdes som direkte forholdstallsvalg i flermannskretser. Fordelingen av mandater ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg, skjer etter Sainte-Laguës modifiserte metode.^[2] Metoden går ut på at den enkelte listes stemmetall først deles med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse delingene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Kvotientene ordnes etter størrelse. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.^[2]

Meningsmålinger

Nasjonale meningsmålinger om kommunestyrevalg (velgerandeler i prosent og endring fra valget i 2015 i prosentpoeng):^[5]

Meningsmåling	Ap		Høyre		Frp		Sp		Venstre		KrF		MDG		SV		R		Andre		Dato
	%	+/-	%	+/-	%	+/-	%	+/-	%	+/-	%	+/-	%	+/-	%	+/-	%	+/-	%	+/-
Valgresultat 2015[6]	33,0		23,2		9,5		8,5		5,5		5,4		4,2		4,1		2,0		4,6		14.09.2015
Sentio Amedia[7]	29,0	4,0	20,9	2,3	6,1	3,4	11,8	3,3	3,5	2,0	4,2	1,2	7,9	3,7	7,4	3,3	4,3	2,3	5,2	0,6	13.08.-18.08.2019
Ipsos Dagbladet[8]	21,5	11,5	20,2	3,0	10,0	0,5	18,1	9,6	2,9	2,6	3,3	2,1	5,9	1,7	6,6	2,5	4,0	2,0	7,5	2,9	19.08.-21.08.2019
Norstat NRK[9]	22,3	10,7	18,4	4,8	7,3	2,2	15,2	6,7	5,4	0,1	4,6	0,8	10,0	5,8	6,4	2,3	4,3	2,3	6,1	1,5	27.08.-02.09.2019
Norfakta N/KK[10]	24,3	8,7	19,5	3,7	7,6	1,9	15,1	6,6	4,3	1,2	4,3	1,1	8,5	4,3	6,4	2,3	4,7	2,7	5,3	0,7	03.09.-04.09.2019
Opinion Dagsavisen[11]	24,9	8,1	17,6	5,6	7,7	1,8	14,7	6,2	4,1	1,4	4,0	1,4	7,0	2,8	7,1	3,0	4,5	2,5	8,3	3,7	02.09.-05.09.2019
Respons VG[12]	22,7	10,3	21,0	2,2	8,1	1,4	14,7	6,2	3,4	1,5	4,1	1,3	8,7	4,5	8,4	4,3	3,5	1,5	5,4	0,8	03.09.-06.09.2019
Kantar TV2[13]	24,9	8,1	18,4	4,8	7,8	1,7	15,8	7,3	3,6	1,9	4,5	0,9	6,9	2,7	7,0	2,9	3,2	1,2	7,9	3,3	02.09.-07.09.2019
Valgresultat 2019[14]	24,8	8,2	20,1	3,1	8,2	1,2	14,4	5,9	3,9	1,6	4,0	1,4	6,8	2,6	6,1	2,0	3,8	1,8	7,9	4,7	09.09.2019

Valgresultater i kommunestyrevalgene

Tabellen viser valgresultatene i Norges 20 mest folkerike kommuner. Partienes velgerandeler i prosent (%) og antall mandater i kommunestyret (M):

Kommune	Ap		Høyre		Sp		Frp		MDG		SV		KrF		Venstre		R		Andre		Sum
	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M
Oslo[15]	20,0	12	25,4	15	2,2	1	5,3	3	15,3	9	9,1	6	1,7	1	5,8	4	7,2	4	8,1	4	100	59
Bergen[16]	19,8	13	20,0	14	5,3	4	4,7	3	9,9	7	8,6	6	3,1	2	3,8	3	4,9	3	19,9	12	100	67
Trondheim[17]	25,0	17	20,6	14	7,1	5	5,1	4	10,4	7	11,3	8	2,0	1	4,9	3	6,9	5	6,5	3	100	67
Stavanger[18]	25,4	18	23,1	16	4,8	3	8,9	6	6,5	4	4,8	3	4,4	3	4,7	3	5,5	4	12,0	7	100	67
Bærum[19]	14,8	8	42,4	22	3,4	2	7,1	4	10,8	5	4,2	2	1,8	1	9,8	5	2,7	1	3,0	1	100	51
Kristiansand[20]	18,3	13	17,7	13	4,6	3	5,5	4	7,5	6	6,1	4	11,5	8	3,3	2	2,9	2	22,4	16	100	71
Drammen[21]	26,2	15	25,7	15	8,0	5	10,7	6	8,6	5	4,5	3	2,2	1	2,1	1	2,5	1	9,6	5	100	57
Asker[22]	16,1	9	43,1	24	6,0	3	7,3	4	10,5	6	4,6	3	1,9	1	5,8	3	2,5	1	2,2	1	100	55
Lillestrøm[23]	29,9	16	19,6	11	11,9	7	10,7	6	6,4	4	5,0	3	2,4	1	2,9	2	2,6	1	8,7	4	100	55
Fredrikstad[24]	36,3	19	15,3	8	6,6	3	12,5	7	6,9	4	4,4	2	3,5	2	1,5	1	5,0	3	7,9	4	100	53
Sandnes[25]	25,1	13	16,3	8	6,9	3	18,0	9	5,2	3	4,5	2	7,4	4	2,5	1	2,3	1	11,9	5	100	49
Tromsø[26]	18,9	8	15,5	7	11,0	5	8,6	4	7,4	3	16,0	7	2,1	1	3,1	1	5,2	2	12,3	5	100	43
Ålesund[27]	20,4	16	19,5	15	12,8	10	17,4	13	4,7	4	3,2	2	5,9	5	2,1	2	1,8	1	12,3	9	100	77
Sandefjord[28]	25,4	15	32,5	17	10,0	6	8,1	5	5,2	3	4,8	2	3,1	3	5,7	3	2,5	2	2,8	0	100	57
Nordre Follo[29]	23,4	11	29,9	14	7,1	3	8,3	4	10,2	5	5,4	3	2,5	1	6,1	3	3,0	1	4,0	2	100	47
Sarpsborg[30]	34,5	15	9,8	4	10,8	5	10,4	4	4,0	2	2,4	1	4,0	2	1,2	0	4,2	2	18,8	8	100	43
Tønsberg[31]	26,8	13	26,1	13	12,6	6	9,2	5	7,4	4	5,9	3	3,9	2	4,0	2	2,8	1	1,2	0	100	49
Skien[32]	31,9	18	17,9	10	10,3	6	9,8	5	5,4	3	5,8	3	5,6	3	2,1	1	4,7	3	6,6	3	100	55
Bodø[33]	27,3	11	25,7	10	9,9	4	11,3	4	6,0	2	5,0	2	2,0	1	4,3	2	8,0	3	0,5	0	100	39
Moss[34]	27,6	14	19,0	9	7,2	4	8,7	4	5,9	3	6,0	3	2,4	1	4,6	2	7,0	4	11,5	5	100	49

Alle kommuner

Parti		Stemmer		Representanter
		#	%	#	%	Endring fra 2015
	Arbeiderpartiet	664 695	24,9	2 583	27,6	877
	Senterpartiet	386 349	14,5	2 265	24,2	491
	Høyre	538 765	20,2	1 488	15,9	466
	Fremskrittspartiet	220 713	8,3	701	7,5	188
	Sosialistisk Venstreparti	163 653	6,1	459	4,9	100
	Kristelig Folkeparti	107 185	4,0	411	4,4	212
	Miljøpartiet De Grønne	182 548	6,8	310	3,3	78
	Venstre	104 316	3,9	264	2,8	282
	Rødt	101 316	3,8	193	2,1	112
	Lokale lister	77 083	2,9	414	4,4
	Folkeaksjonen nei til mer bompenger	65 300	2,4	51	0,5	51
	Pensjonistpartiet	30 692	1,1	60	0,6	16
	Demokratene	10 442	0,4	10	0,1	10
	Partiet De Kristne	9 597	0,4	6	0,1	3
	Felleslister	6 726	0,3	93	1,0
	Helsepartiet	3 180	0,1	3	0,03	3
	Nordmørslista	2 125	0,08	10	0,1	10
	Samelister	903	0,03	13	0,1
	Kystpartiet	468	0,02	1	0,01	10
	Liberalistene	4 032	0,2	0	0
	Norges Kommunistiske Parti	823	0,04	0	0
	Alliansen	639	0,03	0	0
	Totalt	2 682 605	100	9 344	100	1 277

^[35] og ^[36]

Resultat av ordførervalgene

^[37]

Fylke	Ap	H	Krf	Sp	SV	V	Frp	BF	Lok	MDG	Totalt
Viken	24	5		19					2		50
Oslo					1						1
Innlandet	17	1		24	1			1	2		46
Vestfold og Telemark	12	3		8							23
Agder	12	4	4	4			1				25
Rogaland	8	3	2	7			1	1	1		23
Vestland	17	8	1	14		1			2		43
Møre og Romsdal	8	2	1	11	1	1	1		1		26
Trøndelag	13	3		19					3		38
Nordland	13	3		19	1			1	4		41
Troms og Finnmark	24	2	1	6	2			1	2	1	39
I alt	148	34	9	131	6	2	3	5	17	1	356

Valgresultater i fylkestingsvalgene

Tabellen viser valgresultater i fylkestingsvalgene - partienes velgerandeler i prosent (%) og antall mandater i fylkestinget (M):

Fylke	Ap		Høyre		Sp		Frp		MDG		SV		KrF		R		Venstre		Andre		Sum
	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M	%	M
Innlandet[38]	34,1	20	11,7	7	28,7	16	5,6	3	4,6	3	4,9	3	1,9	1	2,8	2	2,1	1	3,61	1	100	57
Viken[39]	24,2	22	25,1	22	13,2	12	8,8	8	7,6	7	4,6	4	2,6	2	3,2	3	3,6	3	7,22	4	100	87
Vestfold og Telemark[40]	29,4	18	21,8	14	14,2	9	9,4	6	6,4	4	4,8	3	4,0	2	3,7	2	2,7	2	3,43	1	100	61
Agder[41]	20,7	10	21,1	10	9,9	5	9,4	5	5,8	3	4,4	2	13,1	6	2,5	1	3,1	2	10,04	5	100	49
Rogaland[42]	22,3	11	22,1	11	10,5	5	12,6	6	5,1	3	4,1	2	8,6	4	2,3	1	3,0	1	9,25	3	100	47
Vestland[43]	20,4	14	17,9	12	15,7	10	9,1	6	7,1	5	6,4	4	4,9	3	3,4	2	3,5	2	12,16	7	100	65
Møre og Romsdal[44]	18,1	9	15,0	7	17,9	9	17,1	8	4,7	2	5,1	3	5,6	3	1,8	1	3,1	1	11,87	4	100	47
Trøndelag[45]	29,9	18	14,9	9	21,3	13	5,2	3	6,8	4	7,3	4	2,5	1	4,5	3	3,0	2	4,68	2	100	59
Nordland[46]	26,8	12	15,8	7	25,3	13	9,6	4	4,2	2	6,2	3	2,5	1	5,5	3	2,6	1	1,4	0	100	45
Troms og Finnmark[47]	24,9	14	13,3	8	24,1	14	10,0	6	4,8	3	10,8	6	3,0	2	4,0	2	2,6	1	2,79	1	100	57
Sum		148		107		106		55		36		34		25		20		16		28		574

• ¹Innlandet: Pensjonistpartiet 2,5 % og 1 mandat i fylkestinget.
• ²Viken: Folkeaksjonen nei til mer bompenger 3,5 % og 3 mandater, Pensjonistpartiet 1,5 % 1 mandat i fylkestinget.
• ³Vestfold og Telemark: Folkeaksjonen nei til mer bompenger 1,5 % og 1 mandat i fylkestinget.
• ⁴Agder: Demokratene 5,4 % og 3 mandater, Pensjonistpartiet 1,5 % og 1 mandat, Partiet De Kristne 1,5 % og 1 mandat i fylkestinget.
• ⁵Rogaland: Folkeaksjonen nei til mer bompenger 6,4 % og 3 mandater i fylkestinget.
• ⁶Vestland: Folkeaksjonen nei til mer bompenger 9,1 % og 6 mandater, Pensjonistpartiet 1,1 % og 1 mandat i fylkestinget.
• ⁷Møre og Romsdal: Nordmørslista 3,7 % og 2 mandater, Sunnmørslista 3,0 % og 1 mandat, Uavhengig valgliste for Sunnmøre 1,6 % og 1 mandat i fylkestinget.
• ⁸Trøndelag: Pensjonistpartiet 3,2 % og 2 mandater i fylkestinget.
• ⁹Troms og Finnmark: Nordkalottfolket 1,8 % og 1 mandat i fylkestinget.

Forsøk på manipulasjon av skolevalg

4. september 2019 ble det kjent at NRK-programmet Folkeopplysningen og Andreas Wahl hadde forsøkt å påvirke utfallet av skolevalget 3. september ved Lillestrøm videregående skole siden februar, som en del av et sosialt eksperiment.

Utførelse

Gjennom falske nyheter, valgomater og brukerprofiler på sosiale medier valgte de å påvirke elevene til å stemme på Senterpartiet. Dette var partiet som gjorde det dårligst på skolen i forrige valg.

Programmet opprettet en Facebookside som de klarte å få elevene til å følge, og brukte senere denne siden til å sende dem informasjon.^[48] På Facebook og Instagram ble elevene eksponert for positivt ladede artikler om Senterpartiet i strømmen sin. De hadde også laget falske nyheter om partiet med illustrasjonsbilder og oppdiktede navn.^[49]

Folkeopplysningen laget i tillegg falske nyhetssider hvor de spredde saker som setter de andre partiene i et dårlig lys og fremhever Senterpartiet som det beste alternativet.^[49]

Rektor på skolen var informert om prosjektet på forhånd, og hadde godkjent det.^[50]

Reaksjoner

Eksperimentet høstet kritikk tverrpolitisk og fra andre hold.^[51][52] Noen av dem som var kritiske var valgminister Monica Mæland^[53] og statsminister Erna Solberg.^[54]

Andreas Wahl uttalte at manipulasjonen av skolevalget burde sees som læring, og at programmet vil bidra til at ungdom er mer bevisst på hvordan de påvirkes.^[48] Flere av elevene ved skolen uttalte at de ikke følte seg lurt etter avsløringen av eksperimentet.^[55]