GNOME
Skrivebordsmiljø og grafisk brukergrensesnitt From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Denne artikkelen omhandler dataprogrammet. For fyndordet, se Gnome (fyndord). For flymotoren, se Gnome Omega.
GNOME er et fritt og åpent skrivebordsmiljø for vindussystemet X og Wayland. Navnet GNOME var opprinnelig en forkortelse for GNU Network Object Model Environment. Navnet ble foreslått av systemadministratoren Elliot Lee, på en tid da mange trodde at Common Object Request Broker Architecture (CORBA) ville bringe en nettverksbasert objektmodell til personlige datamaskiner. Dette er ikke lenger en målsetning med GNOME.
GNOME er det offisielle skrivebordsmiljøet til GNU-prosjektet. Det blir utviklet av The GNOME Project og blir lansert under lisensen GNU General Public License.
Utviklingen av GNOME ble innledet 15. august 1997 av meksikanerne Miguel de Icaza og Federico Mena Quintero, og første versjon ble lansert 3. mars 1999. GNOME oppstod som en reaksjon på KDE, et annet fritt og åpent skrivebordsmiljø som ble lansert 14. oktober 1996. KDE er i seg selv fritt, men benytter programvarebiblioteket Qt som delvis er kommersiell og proprietær programvare. GNOME bruker det alternative programvarebiblioteket GTK+ (GIMP Toolkit) som er fri programvare.
GNOME benyttet opprinnelig en tradisjonell skrivebordsmetafor. GNOME versjon 3.0, som ble lansert 6. april 2011, introduserte det grafiske skallet GNOME Shell, som benytter en mer abstrakt metafor. Uenigheter omkring dette valget førte til at det oppstod to andre alternative skrivebordsmiljø. Det første er MATE, som oppstod 19. august 2011 som en fork av GNOME versjon 2.32.1. Det andre er Cinnamon, som ble lansert i 2011 som et alternativt grafisk skall. Fra versjon 2.0 som ble lansert 10. oktober 2013, er det et komplett skrivebordsmiljø.
Den primære plattformen for GNOME er Linux, men det støtter også de fleste derivater av Berkeley Software Distribution (BSD), så vel som UNIX-plattformene Solaris, AIX, HP-UX, UnixWare, OpenServer, macOS (via X11.app) m.fl. GNOME kan også kjøre på Microsoft Windows (via Cygwin).
Både GNOME og KDE er i dag del av Freedesktop.org-prosjektet – et forsøk på å standardisere UNIX-skrivebordet slik at de forskjellige skrivebordsmiljøene kan samvirke.
Remove ads
Virkemåte
GNOME bruker følgende teknologier: vindussystemet X, GTK+ for grafiske komponenter, CORBA (i den egne ORB:en, objekthantereren ORBit), XFT for kantutjevning av tekst, TrueType gjennom FreeType-programbiblioteket, Unicode.
GNOME finnes på 39 språk[5] (eller 191 språk[6], om man teller med språk med mindre enn 80% oversatte strenger), blant andre norsk, svensk, arabisk, gresk, og finsk. Det støtter tekst som går fra høyre til venstre.
GNOME fokuserer på å være et så brukervennlig miljø som mulig og det finnes dokumenter som spesifiserer hvordan programmer skal skrives for å integreres ordentlig i brukermiljøet. Tilgjengelighet for funksjonshemmede står også i fokus.
Remove ads
Utvikling
Et stort antall frivillige personer og bedrifter støtter og bidrar til utviklingen av GNOME, GNU, Novell, Red Hat, Canonical Ltd, Mandriva, Sun Microsystems, IBM og Hewlett-Packard er noen av bidragsyterne.
Utviklere og brukere av GNOME samles hvert år i et møte kalt GUADEC for å diskutere prosjektets status og fremtidige utvikling.
I august 2000 ble GNOME Foundation grunnlagt for å arbeide med administrative oppgaver, pressemeldinger, og å være et kontakt-punkt for selskaper som ønsker å delta i utviklingen av GNOME.
Remove ads
Viktige GNOME-programmer
- GNOME Filer – GNOMEs filbehandler.
- Epiphany – GNOMEs nettleser.
- Evolution – GNOMEs epostleser og kalenderverktøy.
- Gnumeric – Regneark
- Abiword – Tekstbehandling.
- Evince – GNOMEs dokumentleser.
- F-Spot – GNOMEs fotohåndtering
- Pidgin – lynmeldingsklient (MSN, ICQ, Jabber, IRC, etc)
- Totem – GNOMEs GStreamer baserte medieavspiller.
- Banshee – Mediaavspiller for lyd og filmer. Synkronisering mot Android, iPod og andre enheter.
- Rhythmbox – program til å høre på og organisere lydfiler og nettradio
- GIMP – GNUs bildemanipuleringsprogram
- Inkscape – Program til GNOME for å lage vektorgrafikk
- gedit – Tekstredigeringsprogram
- GNUCash – Program for å håndtere personlige finanser
- GIMP Toolkit (GTK+) – Bibliotek for å skrive programmer til GNOME.
- GnomeBaker – Brenneprogram for å brenne lyd-/bilde-/data-CD/-DVD.
Historie
KDE
Utdypende artikler: KDE, Common Desktop Environment og Motif
Skrivebordsmiljøet KDE ble lansert 14. oktober 1996 av tyskeren Matthias Ettrich (f. 1972),[8] en student ved Universitetet i Tübingen.[9] I en nyhetsposting på Usenet, hevdet han at datidens grafiske brukergrensesnitt i UNIX var for dårlige;[8] ingen programmer så ut som andre og det var lite samspill mellom programmene.[8] Han foreslo et skrivebordsmiljø hvor ulike programmer hadde samme utseende og en konsis funksjonalitet.[8] Det måtte også være brukervennlig; et av problemene hans var at kjæresten ikke kunne bruke UNIX-maskinen.[8]
Navnet KDE var et ordspill med navnet Common Desktop Environment (CDE).[8] Skrivebordsmiljøet CDE benyttet vindussystemet X, og ble lansert 30. juni 1993.[10] Det ble utviklet av Hewlett-Packard, IBM og Sun Microsystems gjennom X/Open-konsortiet.[10] CDE var standardisert rundt widgetverktøyet Motif.[10] Motif på sin side ble lansert av Open Software Foundation (OSF) i juli 1989[11] som en konkurrent til OPEN LOOK og OpenWindows.[12]
KDE har blitt tatt i bruk av omkring 400 forskjellige Linuxdistribusjoner,[13] deriblant Slackware,[14] Frugalware Linux,[15] Debian,[16] Linux Mint,[17] Ubuntu-avarten Kubuntu,[18] Red Hat Linux[19]/Fedora,[20] Red Hat Enterprise Linux,[19] OpenSUSE,[21] OpenMandriva Lx,[22] Gentoo,[23] Arch Linux,[24] Chakra Linux[25] og Manjaro Linux.[26] KDE har også blitt tatt i bruk av andre Unix-liknende operativsystemer (FreeBSD,[27] OpenBSD,[28] NetBSD,[29] m.fl.), så vel som av ulike avarter av UNIX (Solaris,[30] HP-UX,[31] Irix,[31] AIX[31] m.fl.).
Med lanseringen av versjon 4.0 den 11. januar 1998 skiftet KDE navn til KDE Software Compilation;[32] versjon 4.14.3 ble lansert 11. november 2014, og var den siste underversjonen av KDE 4.[33] I desember 2014 ble deretter KDE-prosjektet splittet opp i tre adskilte deler: KDE Applications (applikasjoner), KDE Frameworks 5 (biblioteker og rammeverk) og KDE Plasma 5 (skrivebordsmiljø).
Siste versjon av KDE Plasma er 5.27.10 som ble lansert 10. desember 2023.
Qt
Utdypende artikkel: Qt
KDE er fri og åpen programvare.[34] Det er imidlertid blitt utviklet med programvarebiblioteket Qt, som er et proprietært og kommersielt produkt. Ot ble lansert 20. mai 1995 av det norske programvareselskapet Trolltech. Den 17. juni 2008 ble Trolltech oppkjøpt av finske selskapet Nokia, og den 30. september 2008 skiftet de navn til Qt Software. I mai 2011 ble deretter Qt Software oppkjøpt av finske selskapet Digia.[35] I september 2014 overførte Digia utviklingen av Qt til det nye datterselskapet Qt Company.[36] Den 1. mai 2016 ble Qt Company løsrevet fra Digia og omdannet til et uavhengig selskap,[37] med hovedkvarter i Esbo, Finland.
I 1997 ble aktørene i GNU-prosjektet bekymret for lisensieringen av Qt. Senere dette året ble Qt dobbellisensiert under både en kommersiell lisens og den delvis frie lisensen Q Public License (QPL). Dette fjernet noe av lisensieringsbekymringene, men det var ikke godt nok for Free Software Foundation (FSF), og andre aktivister for fri programvare som startet utviklingen av GTK+ som et alternativ til Qt.
Siste versjon av Qt er 6.6.1, som ble lansert 27. november 2023. Qt er idag trippellisensiert under QPL, GNU General Public License og GNU Lesser General Public License.
GTK+
Utdypende artikler: GTK+ og GNU General Public License
.png)
GTK+ eller GIMP Toolkit, er et fritt og åpent multiplattform widget verktøy som brukes til å lage grafiske brukergrensesnitt. Det er skrevet i programmeringsspråket C. Det ble utviklet i 1997 av Spencer Kimball (f. 1995) og Peter Mattis, som var medlemmer av eXperimental Computing Facility (XCF) ved University of California, Berkeley. Opprinnelig ble det brukt til å lage et grafisk brukergrensesnitt for GIMP (GNU Image Manipulation Program), et program som brukes til å behandle digital grafikk og fotografier.
Også skrivebordsmiljøene Xfce, LXDE, MATE, Cinnamon, ROX Desktop, Sugar og Budgie er blitt utviklet ved hjelp av GTK+.
Første offisielle versjon av GTK+ ble lansert den 14. april 1998. Siste versjon er 4.12.4 som ble lansert 17. november 2023.
GNOME 1
Utviklingen av GNOME ble innledet 15. august 1997 av meksikanerne Miguel de Icaza (f. 1972) og Federico Mena Quintero (f. 1976).[38][39] Begge hadde sin bakgrunn som studenter ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) i Mexico by, hvor de møtte hverandre.
Icaza hadde laget den kommandolinjebaserte filbehandleren Midnight Commander for Linux,[40] og var en av de første bidragsyterne til kompatibilitetslaget Wine.[41] Han hadde samarbeidet med Linuxkjerne-utvikleren David Stephen Miller (f. 1974) i å portere Linux til RISC-mikroprosessoren SPARC (SPARCLinux), og skrev flere av porteringens video- og nettverksdrivere, såvel som porteringen av C-standardbiblioteket libc til plattformen.[42] De arbeidet begge senere med å utvide Linux til å kjøre på MIPS RISC-prosessorer på SGI Indy arbeidsstasjoner fra Silicon Graphics Inc. (SGI) og skrev de første utstyrsdriverne for vindussystemet X på systemet.[43] Sammen med den ungarske programmereren Ingo Molnár utviklet han den første implementasjon av driverne for RAID-1 og RAID-5 i Linuxkjernen. Sommeren 1997 ble han intervjuet av Microsoft for en jobb i teamet som arbeidet med Internet Explorer for UNIX, for en portering av programvaren til SPARC, men han manglet den nødvendige universitetsgrad for å få en utreisetillatelse til USA (H-1B visa). Quintero på sin side emigrerte til USA for å arbeide hos Red Hat.
I postingen begrunnet Icaza valget av GTK+ fremfor Qt på følgende måte:
«KDE-prosjektet i sin nåværende form har omkring 89 000 linjer med kode. På den andre side har Qt-biblioteket omkring 91 000 linjer. QT tvinger også programmereren til å skrive koden i C++ eller Python. GTK kan bli brukt i C, Scheme, Python, C++, Objective-C og Perl.»
Dessuten ønsket prosjektdeltagerne å implementere et skrivebordsmiljø med et annet utseende enn KDE.[38]
Navnet GNOME var opprinnelig en forkortelse for GNU Network Object Model Environment. Navnet ble foreslått av systemadministratoren Elliot Lee, på en tid da mange trodde at Common Object Request Broker Architecture (CORBA) ville bringe en nettverksbasert objektmodell til personlige datamaskiner. Dette er ikke lenger en målsetning med GNOME.
Første versjon ble lansert 3. mars 1999 for Linux.[44] Bak denne versjonen stod omkring 250 programmerere fra hele verden, de fleste av dem frivillige fra FSF.[44] De hadde også fått hjelp av RHAD labs (Red Hat Advanced Development) hos Red Hat Software.[44] Skrivebordsmiljøet hadde vinduer som kunne overlappe hverandre og endre størrelse, menylinjer og ikoner til å anskueliggjøre datafiler.[44] Det støttet dra og slipp-funksjoner,[44] og gjorde bruk av de standardiskerte protokollene Xdnd og Motif for maksimum interoperabilitet.[44] Støtten for internasjonale brukere ble fremmet av det faktum at GNOME 1.0 fantes for mer enn 17 språk.[44] GNOME 1.0 fungerte godt sammen med mange programmeringsspråk og skriptspråk – Ada, C, C++, Objective-C, TOM, Perl, Python, Scheme og GNU Guile.[44]
Versjon 1.0.53 ble lansert 12. oktober 1999.[45] Nytt i denne versjonen var enkelte nye egenskaper, samt hundrevis av feilopprettinger.[45] Blant nyhetene var installasjonsprogrammet Loki Setup, som var blitt utviklet med GTK+ og som benyttet libglade og libxml2 som brukergrensesnitt. Libglade kunne laste XML-filer under kjøring som var generert av Glade Interface Designer, og gjorde det mulig å endre på utseendet til widgets (små nytteprogrammer) uten at det var nødvendig å rekompilere applikasjonen.[45] Andre nyheter var en betautgave av regnearket Gnumeric, appletprogrammet Homer som komplementerte Wanda the GNOME Fish, epostklienten Gmail, telefax-programmet Gfax, den avanserte teksteditoren Bluefish og mange flere nye og oppdaterte programmer.[45]
GNOME 1.1.x var utviklingsversjoner, som ble lansert fra 21. januar 2000 (1.1.0) til mars 2001 (1.1.7).[46] Disse utviklingsversjonene kulminerte i versjon 1.2.
GNOME 1.2 ble lansert 25. mai 2000.[47] I denne versjonen var det fokus på økt brukervennlighet. GNOME User Interface team hadde blitt dannet utelukkende for å forbedre brukervennligheten, basert på tilbakemeldinger fra brukere.[47] Videre var dokumentasjonen forbedret, og det forelå nå brukermanualer både på datamaskinen og på internett.[47] Videre var identifikasjon av installasjonens lokalisering og dokumentasjon fra GNOME’s internasjonale team kraftig forbedret.[47] På Intels mikroprosessorer kunne GNOME 1.2 kjøre på Red Hat Linux 6.0, 6.1 og 6.2, Debian 2.2 («Woody») og 3.0 («Potato»), Turbolinux 6.0, Mandrakelinux 6.1 og 6.2, Caldera OpenLinux 2.4 og SUSE Linux 6.3.[47] På PowerPC ble GNOME 1.2 portert til LinuxPPC 2000 og Yellow Dog Linux Champion Server 1.2.[47] På UltraSPARC var det støtte for Solaris 2.7.[47]
GNOME 1.3.x var utviklingsversjoner.[46]
GNOME 1.4 ble lansert 2. april 2001.[48] Den nye filbehandleren Nautilus erstattet Midnight Commander.[48] Interoperabiliteten med KDE og vindussystemet X ble forbedret.[48] Et nytt Application Launch Feedback lar brukeren få vite når et program er i ferd med å bli lastet.[48] Vindusbehandleren Sawfish ble standard; alle sider av brukergrensesnittet kunne nå tilpasses gjennom Sawfish, inkludert en komplett konfigurasjon av skrivebordets utseende.[48] En mer brukervennlig nettleser og et mer brukervennlig hjelpesystem ble tilføyd, hvor en omfattende dokumentasjon dekker alle sider ved GNOME.[48] GNOME Fifth Toe ble tilføyd, en bred samling av applikasjoner som kjører GNOME.[48] Nytt var også søke- og indekseringsprogrammet Medusa,[48] GNOME Virtual File System,[48] oppdatering av komponentmodellen Bonobo,[48] programvareverktøyene Xml-i18n for bedre internasjonal støtte,[48] GConf, som er et verktøy for å lagre skrivebordmiljøets og programmenes konfigurasjon,[48] støtte for flere programmeringsspråk – GNOME 1.4 for GTK+ støttet C, C++, Objective C, Ada, Perl, Python, Guile, Scheme, TOM, Eiffel, Dylan, JavaScript, Pike, Pascal og O'Haskell,[48] og en forbedring og nyimplementasjon av X display manager (XDM).[48] GNOME 1.4 var resultatet av mer enn 500 utviklere, deriblant over 100 betalte utviklere.[48]
GNOME 1.4.1 ble lansert 6. september 2001.[49][50] Den bestod i hovedsak av feilrettinger og oppdatering av GNOME-programmer.[49]
Oppsummering
GNOME 2
.png)
GNOME 2 eksisterte fra 2002 til 2010. Det benyttet «skrivebordsmetaforen» og lignet et tradisjonelt skrivebord. Håndteringen av vinduer, programmer og filer var veldig likt metaforen i samtidens operativsystemer. I standardkonfigurasjonen hadde denne utgaven en oppstartsmeny for programmer og filer, og åpne vinduer kunne aksesseres gjennom en oppgavelinje i bunnen av skjermen. I øvre høyre hjørne var det et varslingsfelt for programmer som kjørte i bakgrunn. Dette var konsepter for brukergrensesnitt som også var å finne i Windows 95, Windows 98, og etterfølgende versjoner av Microsoft Windows, såvel som i KDE.
Versjon 2.0
GNOME 2.0.0 ble lansert 26. juni 2002[51] for FreeBSD, Solaris[52] og flere avarter av Linux. Den nye versjonen var en større oppgradering, som var basert på GTK+ versjon 2.[51] Den hadde innført støtte for Unicode,[51] og hadde forbedrede fonter, grafikk og ikoner.[51] Datagrafikken ble akselrert ved å ta i bruk utvidelsen RENDER, så vel som SIMD instruksjonssettet MMX, som ble introdusert 8. januar 1997 i mikroprosessoren Intel MMX Pentium.[51] Brukervennligheten var kraftig forbedret, ved å ta i bruk GNOME Human interface guidelines,[51] og ytelsen var også forbedret.[51]
Versjon 2.0.1 ble lansert 16. august 2002.[53] Versjonen hadde 1 043 feilrettinger, og flere oppdateringer av programmer.[53] Også versjonene 2.0.2 (lansert 19. september 2002) og 2.0.3 (lansert 27. november 2002)[54] hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[54] En spesiell utgave av versjon 2.0.2 kalt Dropline GNOME ble også lansert for Slackware.
Versjon 2.2
GNOME 2.1.x var utviklingsversjoner.
GNOME 2.2.0 ble lansert 5. februar 2003.[55] Brukergrensesnittet til filbehandleren Nautilus hadde gjennomgått omfattende endringer.[55] Metacity ble standard vindusbehandler, og erstattet Enlightenment og Sawfish.[55] Dessuten en rekke verktøy for multimedia, deriblant rammeverket GStreamer[55] og forbedringer av bildefremviseren Eye of GNOME.[55] Økt internasjonal støtte, inkludert fonten OpenType Indic og støtte for høyre-til venstre skriftspråk.[55] GNOME-prosjektet hadde arbeidet nært med freedesktop.org for å sikre økt interoperabilitet med KDE og annen programvare;[55] i tillegg var det støtte for en rekke standarder: CORBA, XML, Xdnd, Extended Window Manager Hints (EWMH), XEmed, XSETTINGS og X session manager (XSMP).[55]
Versjon 2.2.1 (lansert 15. mars 2003)[56][57] og versjon 2.2.2 (lansert 11. juli 2003)[58] hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[58]
Versjon 2.4
GNOME 2.3.x var utviklingsversjoner.[59]
GNOME 2.4.0 ble lansert 10. september 2003.[60] Nettleseren Galeon ble erstattet av nettleseren Epiphany.[60] Et nytt kontrollpanel for GNOME Control Center, en rekke nye appletprogrammer og spill, deriblant kortspillet Blackjack.[60] Blant andre nyheter var skjermleseren Gnopernicus,[60] det dynamiske skjerm-tastaturet GOK,[60] og en rekke nye applikasjoner: videokonferanseprogrammet GnomeMeeting, kalkulatoren Gcalctool, Zenity for utførelse av GTK+ dialogbokser, tegnkartet Gucharmap og GPDF.[60] GNOME 2.4.0 hadde støtte for 29 språk.[60]
GNOME 2.4.1 ble lansert 8. november 2003.[61] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[61]
GNOME 2.4.2 ble lansert 5. februar 2004.[62] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[62]
Versjon 2.6
GNOME 2.5.x var utviklingsversjoner.
GNOME 2.6.0 ble lansert 31. mars 2004.[63] Blant nyhetene var forbedringer av filbehandleren Nautilus,[63] forbedringer av kontrollpanelet i form av bedre skjermtastatur og lettere endringer av skjermbakgrunnen,[63] en nettverksovervåker, en applet for valg av tastaturets språk,[63] forbedringer av nettleseren Epiphany og programmet GnomeMeeting,[63] og flere verktøy (tegnkart, PDF Viewer, lydopptaker, volumkontroll, søkeverktøy for filer og teksteditor).[63] Andre nyheter var forbedringer av GTK+, forbedringer av GNOME Virtual File system (gnome-vfs) og forbedringer av rammeverket GStreamer som nå var blitt tatt i bruk av flere applikasjoner som Sound Juicer, Rhythmbox, Totem og Marlin.[63]
GNOME 2.6.1 ble lansert 14. mai 2004.[64] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[64]
GNOME 2.6.2 ble lansert 28. juni 2004.[65] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[65]
Versjon 2.8
GNOME 2.7.x var utviklingsversjoner.
GNOME 2.8.0 ble lansert 15. september 2004.[66] Forbedringer av filbehandleren Nautilus, et nytt MIME-system, lettere å tilføye en ny instans av filbehandleren, støtte for DNS-Based Service Discovery (kalt Rendezvous i Apples produkter) og utvidet støtte for utskiftbar ekstern maskinvare (CD-ROM, DVD, USB-minnepinner og digitalkameraer), tilføyelse av bakgrunnsbildet Glider og nye appletprogrammer (kalender, nettverksmonitor, batteristøtte og værmeldinger), visning av skjermtastaturets layout, tilføyelse av Evolution, forbedringer av nettleseren, en tjener for VNC (virtual network computing), nye systemverktøy for klokke, nettverk og brukere/brukergrupper og en konfigurasjonseditor.[66] GNOME 2.8.0 hadde støtte for 40 språk.[66]
GNOME 2.8.1 ble lansert 26. oktober 2004.[67] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[67]
GNOME 2.8.2 ble lansert 8. desember 2004.[68] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[68]
GNOME 2.8.3 ble lansert 22. februar 2005.[69] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[69]
Versjon 2.10
GNOME 2.9.x var utviklingsversjoner.
GNOME 2.10.0 ble lansert 9. mars 2005.[70] Den hadde et redusert krav til størrelsen på minnet, og raskere programvare. Blant nyhetene var en raskere utgave av filbehandleren Nautilus, dra og slipp funksjonalitet med andre applikasjoner slik som Mozilla Thunderbird og Mozilla Firefox, m.m. Versjonen hadde et nytt sett med bakgrunnsbilder til skjermen. Andre nyheter var forbedringer av den populære mediaavspilleren Totem og programmet Sound Juicer, forbedringer av e-post klienten Evolution og GnomeMeeting og større integrasjon av nettleseren Epiphany. Valg av tastatur kunne nå bli foretatt fra kontrollpanelet. Dessuten inneholdt versjonen en hel rekke appleter, og nytteprogrammer. GNOME 2.10 hadde støtte for 33 ulike språk.[70]
GNOME 2.10.1 ble lansert 17. april 2005.[71] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.10.2 ble lansert 4. juli 2005.[71] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
Versjon 2.12
GNOME 2.11.x var utviklingsversjoner.[71]
GNOME 2.12.0 ble lansert 12. september 2005.[72] Blant nyhetene var flere forbedringer av brukergrensesnittet i Nautilus. Programmet viste filer i kataloger, og tillot at man navigerte ned til en underkatalog og åpnet et nytt katalogvindu bare hvis nødvendig. Nautilus hadde utvidet dra-og-slipp funksjonalitet såvel som CD-brenner funksjoner. Skriveplaten husket nå de kopierte data, også om du lukket programmet. GNOME-panelet gjorde det mulig å starte applikasjoner og kontrollere ulike aspekter av brukergrensesnittet. Vertikale paneler med menyer ble mulige gjennom roterte menyer. Andre nyheter var forbedring av applikasjonene for videoavspilling (Totem), CD-ripping, nettleseren Epiphany og E-post klienten Evolution. Denne versjonen inneholdt den nye dokumentfremviseren Evince, bildefremviseren var forbedret, hjelpesystemet benyttet samme grensesnitt som nettleseren Epiphany, og brukergrensesnittet var forbedret for søkefunksjonene og for ordboken. GNOME 2.12 hadde støtte for 43 språk.
GNOME 2.12.1 ble lansert 5. oktober 2005.[73] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.12.2 ble lansert 30. november 2005.[74] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.12.3 ble lansert 8. februar 2006.[75] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
Versjon 2.14
GNOME 2.13.x var utviklingsversjoner.[76]
GNOME 2.14.0 ble lansert 15. mars 2006.[77]
Versjonene 2.14.1 (lansert 12. april 2006), [78] 2.14.2 (lansert 1. juni 2006),[79] og 2.14.3 (lansert 3. august 2006)[80] hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
Versjon 2.16
GNOME 2.15.x var utviklingsversjoner.[81]
GNOME 2.16.0 ble lansert 6. september 2006.[82]
GNOME 2.16.1 ble lansert 4. oktober 2016. Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.16.2 ble lansert 23. november 2016. Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.16.3 ble lansert 31. januar 2007. Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.17.x var utviklingsversjoner.
Oppsummering
GNOME 3
Tabellen nedenfor gir en oversikt over stabile versjoner av GNOME. Utviklingsversjoner har hatt versjonsnumrene 2.19.x, 2.21.x, 2.23.x, 2.25.x, 2.27.x, 2.29.x, 2.31.x, 2.91.x, 3.1.x, 3.3.x, 3.5.x, 3.7.x, 3.9.x, 3.11.x, 3.13.x, 3.15.x, 3.17.x., 3.19.x og 3.21.x.
GNOME 4x
.png)
Remove ads
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads