Gaugeboson

Gauge-bosoner eller justerbosoner er partikler som fungerer som bærere av fundamentalkreftene i naturen.^[1][2] Dette skjer ved at gauge-bosoner blir utsendt fra en partikkel og mottatt av en annen.

Det finnes tre forskjellige typer gauge-bosoner:

Standardmodellens partikler.

Gauge-boson(er)	Antall	Vekselvirkning	Materiepartikkel	Gauge-symmetrigruppe
Gluoner	8	sterk vekselvirkning	kvarker	SU(3)
W+-, W−- og Z0-boson	3	svak vekselvirkning	kvarker, leptoner	SU(2)
Foton	1	elektromagnetisk vekselvirkning	kvarker, leptoner (uten nøytrinoer)	U(1)

Gauge-bosonene tilhører kategorien bosoner, som har spinn 1, i motsetning til fermioner, som har spinn 1/2.

Hvert boson tilsvarer en av de tre vekselvirkningene i standardmodellen: fotoner er gauge-bosoner for den elektromagnetiske vekselvirkningen, W og Z bosoner representerer den svake kjernekraften, og gluonet representerer den sterke kjernekraften. Lys består av fotoner, som også gammastråling. W og Z-bosonene har meget kort levetid og opptrer ikke naturlig, de er derimot involvert i radioaktive prosesser, og kan produseres i laboratorier. Gluonene opptrer heller ikke som frie partikler i naturen, men er ansvarlige for å binde sammen kvarker til protoner og nøytroner. Kvark og antikvark danner mesoner, som er ustabile partikler man kan produsere ved for eksempel å kollidere protoner mot hverandre.