Helgenomsekvensering

Helgenomsekvensering eller genomsekvensering^[1] er en prosess som sekvenserer, det vil si avdekker rekkefølgen av, alle nukleotider i et genom. Et genom er arvestoffet i en organisme. Nukleotider er byggesteiner i nukleinsyremolekyler (DNA og RNA), og består av en nitrogenbase koblet sammen med et sukkermolekyl (ribose i RNA og deoksyribose i DNA) og et eller flere fosfation. Helgenomsekvensering innebærer sekvensering av både DNA i kromosomene og mitokondrielt DNA og for planter, i kloroplasten.

En genomsekvensering som ikke er helgenomsekvensering (engelsk: Whole Genome Sequencing – WGS) kan være eksomsekvensering.^[2] DNA-sekvensering er et grunnlag for begge.

Praktisk bruk

Helgenomsekvensering har for det meste vært brukt innen forskning, og er også tatt i bruk innen behandlende medisin. Genom-sekvensdata kan være et viktig verktøy for å avgjøre hva som skal gjøres med en pasient. Gensekvensering brukes også til å finne funksjonelle varianter av f.eks. virus og forbedre kunnskapen som er tilgjengelig for forskere innen evolusjonsbiologi.

Helgenomsekvensering kom i fokus i 2021 under koronaviruspandemien. Ved helgenomsekvensering kan man avgjøre hvilken variant av SARS-CoV-2-virus en pasient er smittet av. Dette ble viktig fordi den engelske mutasjonen VOC-202012/01 er mer smittsom enn den første varianten av viruset.^[3]

Innen fiskeoppdrett er helgenomsekvensering også i bruk.^[4]