Grønlia

«Grønlia» har flere betydninger.

Grønlia er, som navnet sier, en li i den sydligste delen av bydel Gamle Oslo i Oslo. Det ligger mellom Sørenga i nord, Loenga (nordlig 1/3-del av området) og Ekebergskråningen (resterende), i øst, Kongshavn i sør og Oslofjorden (med delvis vika Lohavn) i vest.

Grønlia
Grønlikaia i Oslo 1969, med bebyggelsen i Grønlia i forgrunnen. Sørengkaia, Bjørvika og Vippetangen lenger bak.
Land		Norge
Grønlia 59°53′56″N 10°45′22″Ø

Nedenfor selve Grønlia ligger havna med Grønlikaia. Dette området består i dag vesentlig av havneinstallasjoner og jernbanespor, men vil bli bygget ut bymessig med boliger og nye transportanlegg som del av Fjordbyen.

Historie

Grønlia har en lang historie:

• Her lå festningsverkene Trælaborg, som er omtalt i Snorre og i 1161 var det kamper mellom Simon Skalp som hadde kommandoen på Trælaborg og Håkon Herdebrei
• Under forhandlingene i 1532, møtte kong Christian II Mogens Gyldenstierne og Nils Lykke her 13. mai
• I 1737 ble Alunverket anlagt her, på grunnlag av alunskifer som ble brutt ut fra fjellsiden i Ekebergskrenten ved dagens kryss Konows gate/Ekebergveien, lagt ned i 1815
• I årene 1807 til 1824 stod det på Grønlia et kanonbatteri med åtte kanoner
• Bernhard Herre og familien flyttet til en av stuene ved Alunverket i 1834 som følge av økonomiske vanskeligheter
• Henrik Wergeland bodde her fra mai/juni 1838 til han solgte stedet 15. april 1839
• Konsul Lorentz Meyer anla i 1850-årene et større hageanlegg og en herskapelig villa, kalt Alunverket, tegnet av Johan Henrik Nebelong
• I 1850–1877 blir Ljabrochausséen og Smaalensbanen (som i dag har navnene Mosseveien og Østfoldbanen) anlagt i området, eiendommene eksproprieres og det meste av bebyggelsen rives. Bygningene i Grønlikleiva (veien opp fra Grønlia mot Karlsborgveien ved den senere Sjømannsskolen) ble imidlertid stående helt til 1990-årene, da de siste husene ble revet i forbindelse med bygging av Ekebergtunnelen og utvidelse av Mosseveien
• I årene 1889–1904 hadde området et kommunalt sjøbad
• I årene 1907–1914 ble kaisidene utbygget
• Eksplosjonen på Grønlikaia i 1945 raserte området i forbindelse med opprydding av ammunisjon etter krigen. 41 liv gikk tapt.
• Rundt årtusenskiftet ble alle bygninger i Grønlia revet, i forbindelse med anlegg av Grønliatunnelen og utvidelse av Mosseveien.

Som del av den nye Fjordbyen

I august 2003 vedtok et enstemmig bystyre den overordnede reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn og utbyggingsavtalene. Denne delte planområdet i fire underområder, hvorav en del ble gjeldende for Lohavn, Sørengutstikkeren og Grønlia. Ifølge fjordbykontoret skal området bli «boligbydeler med variert boligsammensetning og med tilhørende offentlige og private servicetilbud. Området har gode solforhold og nær kontakt med vannet. ... På Grønlia er det foreslått bebyggelse både på land og i vannet. Den videre utviklingen av Grønlia må ses i sammenheng med vedtatt reguleringsplan for Oslos permanente havn Sydhavna av august 2009. Her er Grønlia et buffersoneområde for havnefunksjonene i Sydhavna.»^[1]

Etter bystyrets vedtak om ny reguleringsplan for Sydhavna 26. august 2009, er områdene sør for Grønlia nå å betrakte som rene havneutviklingsområder. Grønlia blir dermed Fjordbyens endepunkt i sør og øst. Grønlia inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008. Promenaden vil gå fra Frognerkilen i vest til Alnas utløp på Grønlia i øst.

Den tillatte kapasiteten for utbygging av Grønlikaia er 208 200 m² bruttoareal, fordelt over seks til tolv etasjer, og vil omfatte boliger, kontorer, kommersielle virksomheter og allmennyttige formål. Utbyggingen er planlagt ferdigstilt i 2025.^[2]

Som trafikkpunkt

Grønlia har en rundkjøring (åpnet i september 2010) som er svært sentral i av- og påkjøringen til tunnelsystemet for Bjørvikaområdet. Fra denne rundkjøringen er det på/av-kjøring til Bjørvikatunnelen samt den 490 meter lange Grønliatunnelen. Rundkjøringen gir Kongshavnveien, Kongsveien, Mosseveien og Sørenga bro kontakt med Bjørvikatunnelen.