Grønnstein
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar. Den inneholder grønne mineraler som kloritt, epidot og amfibol. Et annet vanlig mineral er albitt, som kan ha varierende farge.
Grønnstein finnes særlig utbredt i Trondheimsfeltet, spesielt rundt Trondheim. Både her, og mange andre steder langs kysten fra Karmøy til Lyngen, er grønnsteinen dannet fra basalt avsatt i undersjøiske vulkanutbrudd i overgangen mellom kambrium og ordovicium. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen havnet basalten i røttene til fjellkjeden og ble omdannet til grønnstein.
En av de mest kjente forekomstene på Bømlo i Hordaland var underlagt dagbrudd fra tidligere tider på Hespriholmen, og er et viktig kjennetegn for Komsakulturen i steinalderen. Også i Flora kommune fantes et steinbrudd med eksport til store deler av Norden i eldre tider.
Grønnstein er en dårlig vanngiver og det er vanskelig å finne grunnvann i grønnstein-lag.[1]
Alle de tre store pukkverkene i Trondheim driver på den samme åren av grønnstein og gabbro. Årsproduksjonen i 2002 var mellom 750 000–1 050 000 tonn. Grønnsteinen er godt egnet til byggeråstoff, men den slites fort og gir mye piggdekkstøv når den brukes som tilslag i asfalt.[2]
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads