Evolusjonær grad

En evolusjonær grad (engelsk: grade, uttales «greid») er en gruppe organismer som karakteriseres av felles morfologiske trekk (utseende) eller felles fysiologisk kompleksitet og ofte en felles levemåte. De trenger med andre ord ikke å være etterkommere av samme felles stamfar.

Hypotetisk stamtre: Den grønne representerer en grade, siden den blå gruppen stammer fra den, men ikke er en del av den.

Det brukes i biologisk systematikk i forbindelse med kladistikk. Begrepet ble laget av den britiske biologen Julian Huxley i kontrast til klade, en strengt fylogenetisk enhet.^[1] Selv om begrepet «evolusjonær grad» i prinsippet kan brukes om alle grupper som omfattes av en bestemt type tilpassning, brukes det i biologisk klassifikasjon om grupper som mangler en grein, slik som dinosaurer og man ikke regner med fugler.^[2] Formelt kalles en grad for et parafyletisk taxon.

Historie

Uttrykket «grade» ble framsatt av den engelske biologen Julian Huxley i 1957 som en beskrivelse av en gruppe som representerer en grad av anatomisk organisering.^[3]

Definisjon

En grade er definert ved at alle medlemmer av gruppen har en felles stamfar og felles bygningstrekk, men ikke alle etterkommere etter den felles stamfaren har det relevante bygnigstrekket og er derfor ikke medlemmer av gruppa. Et eksempel er fisker, som alle stammer fra en felles stamfar og er lette å identifisere fordi de har gjeller og finner. Fiskenes felles stamfar er imidlertid også stamfar til landlevende virveldyr. Disse stammer fra fisker, men mangler fiskenes sentrale bygningtrekk (de har føtter i stedet for finner og tilbakedannede gjeller) og er derved ikke fisk i ordets alminnelige forstand. Dette er et fenomen man møter på «der en gruppe har gitt opphav til en annen gruppe».

Noen kjente eksempler på grader

Moser både ser like ut og har lik grad av fysiologisk organisering, men representerer en evolusjonær grad av planter som mangler ledningsvev.

• Moser har tradisjonelt blitt sett på som en naturlig gruppe som var gruppert sammen på grunn av sitt manglende ledningsvev. DNA-analyser viser at moser ikke er noen monofyletisk gruppe, siden bladmoser, levermoser og nålkapselmoser er forskjellige grupper, der nålekapselmosene er nærmere beslektet med karplantene enn med de øvrige mosetypene.^[4] Likevel har alle tre grupper en ganske lik grad av organisering, og «bryofytter» er en hensiktsmessig gruppering når tidlige landplanter skal analyseres, og en grei måte å forstå fossiler av planter som faller utenfor de nålevende gruppene.^[5]
• Fisk representerer en evolusjonær grad av virveldyr som har gitt opphav til firbente virveldyr. Alle de tre tradisjonelle klassene av fisk, kjeveløs fisk, bruskfisk og beinfisk representerer alle utviklingstrinn som har gitt opphav til nye grupper.^[6]
• Amfibier (inkludert de utdødde panserpaddene) representerer en evolusjonær grad som har gitt opphav til amniotene.^[7]
• Dinosaurer ble foreslått å være stamfedrene til fugler allerede i 1860-årene.^[8] Likevel er begrepet dinosaurer uten å regne med fuglene fortsatt i bruk i vitenskapen som en evolusjonær grad, selv om mange forskere insisterer på å inkludere fugler når de bruker uttrykket.
• Øgler er en gruppe som er definert som en evolusjonær grad, som skjellkrypdyr som har beholdt lemmene (i motsetning til slanger og ormeøgler som har mistet sine.^[9]
• Slekten Australopithecus har gitt opphav til slekten Homo – vår egen slekt – og representerer derved en evolusjonær grad av «apemennesker».^[10]