Grover Cleveland

Stephen Grover Cleveland (1837–1908) var en amerikansk politiker. Han var USAs president fra 1885 til 1889 og på nytt fra 1893 til 1897. Han er derfor USAs 22. og 24. president. Han tilhørte Det demokratiske parti.

Grover Cleveland
Født		Stephen Grover Cleveland 18. mars 1837[1][2][3][4] Caldwell
Død		24. juni 1908[1][2][3][4] (71 år) Princeton
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, statsmann, bøddel, skribent
Utdannet ved		Princeton University
Ektefelle		Frances Folsom Cleveland Preston (1886–1908; avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Blue Room)[5][6]
Far		Richard Falley Cleveland
Mor		Anne Neal[7]
Søsken		Rose Cleveland
Barn		Ruth Cleveland Esther Cleveland Richard F. Cleveland[7] Francis Cleveland[7] Marion Cleveland[7]
Parti		Det demokratiske parti
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Princeton Cemetery[8]
Medlem av		American Philosophical Society (1897–)
Utmerkelser		New Jersey Hall of Fame (2013)[9]
USAs 22 og 24. president
4. mars 1885–4. mars 1889 4. mars 1893–4. mars 1897
Visepresident		Thomas A. Hendricks (1885) Adlai E. Stevenson (1893–1897)
Forgjenger		Chester A. Arthur (1885) Benjamin Harrison (1893)
Etterfølger		Benjamin Harrison (1889) William McKinley (1897)
Signatur
Våpenskjold
Grover Cleveland på Commons

Han fikk flest stemmer ved tre presidentvalg – i 1884, 1888 og 1892 – men ble ikke valgt i 1888, fordi han tapte valgmannskollegiet. Cleveland og Donald Trump er de eneste presidentene som har sittet i to perioder som ikke er sammenhengende.^[10]

Cleveland var den eneste demokraten som ble valgt til president mellom 1860 og 1912, som var en periode med republikansk dominans. Cleveland var «bourbondemokrat» og tilhenger av gullstandarden, en stram finanspolitikk og begrenset statsstyring. Han gjorde derfor lite for å avhjelpe den depresjonen som fulgte bankkrisen, eller «panikken», i 1893. Han var samtidig en politisk reformator, som arbeidet imot korrupsjon og bossvelde i amerikansk politikk.

Utenrikspolitikk

Cleveland måtte hanskes med økonomiske nedgangstider og så det nødvendig å øke tilgangen på råvarer og åpne nye markeder for amerikanske virksomheter. Den planlagte Panamakanalen kunne her bli en viktig vekstfaktor for USAs økonomi ved å effektivisere sjøtransportssytemet og øke USAs tilgang på sjøveier til Stillehavet. Offisielt la Cleveland vekt på at han ikke var tilhenger av ekspansjon og imperialisme, og at han ville trappe ned ekspansjonsiveren som president Chester Arthur hadde vært eksponent for. I praksis ble det imidlertid vanskelig å se noen forskjell.^{[trenger referanse]}

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1884. Blå stater stemte for demokraten Grover Cleveland, og røde for republikaneren James G. Blaine. Grover Cleveland seiret med 219 valgmannsstemmer, mot 182 for Blaine.

Cleveland videreutviklet president James Monroes doktrine om amerikansk overherredømme i Amerika og Rutherford B. Hayes politiske linje om USAs rett til å sikre sine interesser. Følgelig gjorde Cleveland Panama i 1895 til protektorat under USA. Denne imperialistiske politikken ble ført videre av de etterfølgende presidentene. I 1883 ble de første skip og soldater sendt til Hawaii for å etablere en marinebase og for å annektere det selvstendige, urbefolkningsstyrte øyriket. Dette ekspansjonsframstøtet ble fullført under president William McKinley. Under ham blir Hawaii formelt annektert 12. august 1898. Blant andre ekspansjonstiltak under Cleveland kan nevnes;

• Nicaragua (1894) – soldater ilandsettes og okkuperer Bluefields i noen måneder.
• Kina (1894–95) – Marinesoldater ilandsettes under krigen mellom Japan og Kina.
• Korea (1894–96) – Marinesoldater stasjoneres i Seoul gjennom hele krigen.
• Panama/Colombia (1895) – Marinesoldater ilandsettes i colombiansk provins. Deler av provinsen løsrives fra Colombia i 1903 under president Theodore Roosevelt og kanalsonen blir i 1914 – under president Woodrow Wilson – annektert av USA for perioden 1914 til 1999
• Nicaragua (1896) – Marinesoldater ilandsettes i havnebyen Corinto.

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1892. Blå stater stemte for demokraten Grover Cleveland, hvite for populisten James Weaver, og røde for republikaneren Benjamin Harrison. Grover Cleveland seiret med 277 valgmannsstemmer, mot 145 for Harrison og 22 for Weaver.